Tricked

Vinduskarmen

Det er helg, og jeg har ingen planer. Eller jeg har lagt noen planer med sofaen og tv'en men ingen som er utenfor huset.

Men siden jeg holder på å kjede med til døden, bestemmer jeg meg for å ta en spasertur. Men ikke så langt da, bare rundt i huset for å se på naboene fra andre etasje og for å se om jeg klarer å finne på noe å gjøre.

Jeg går gjennom stua, inn på kjøkkenet, ut av kjøkkenet, inn på badet nede, sjekker håret i speilet for en liten stund. Så går jeg inn på et gjesterom nede, hvor vinduet er vendt mot nabohuset på venstre side. Det er ingen hjemme... kjedelig! Jeg går inn på det andre gjesterommet hvor vinduet er vendt mot nabohuset på høyre side. Det er noen inne på rommet der, men personen løp plutselig ut av rommet. Rart.

Jeg går opp trappen og inn på rommet mitt, finner fram skisse boka mi og setter meg i den store vinduskarmen for å tegne. Også har jeg jo selvfølgelig med meg mobilen, så jeg hører på musikk imens.

Når jeg begynner å komme inn i min egen boble, skvetter jeg så jeg ramler ned fra vinduskarmen. Jeg reiser meg opp og går mot vinduet for å sjekke hva det var, men det er ingen der. Så jeg går og setter meg igjen. Men rett før jeg får plassert rompa mi i karmen banker noen i vinduet på nytt, og jeg skvetter til og rumpa mi havner å gulvet med et brak.

"Der får du for å stirre på oss uskyldige naboer!" roper Cade med humor i stemmen. Bak han kan jeg se Nicky og Zander le.

"Jeg stirra ikke da!" Svarer jeg tilbake og åpner vinduet. Det er ikke så veldig stort mellomrom mellom vinduene våre, så vi trenger ikke snakke så veldig høyt.

"Neida, det var bare jævlig bra timing! Cade stod nemlig å skifta når du kikka inn" ler Nicky tilbake.

"Var det derfor du løp?!" spør jeg.

"Jepp, skulle skremme deg litt" svarer han frekt og barnslig tilbake mens han gir meg erte-fjeset og geiper til meg. Jeg bare ler.

Og plutselig, ut av ingenting, tar de tak i meg og drar meg gjennom vinduene og inn på rommet til Cade. De lukker vinduet og låser.
Jeg bare ser på dem med forvirrede øyne og skjønner ikke en dritt. Som vanlig.

Det virker som de skjønner hva jeg tenker på, og ser på hverandre. De gliser bredt og begynner å le.

"Du har vel ikke glemt at vi har noe å ta igjen for? Har du vel?" ler Cade og kommer nærmere. De kommer faktisk nærmere alle tre.

"Hva mener du?" nå står de helt innpå meg. Jeg kan kjenne magemusklene stramme seg når jeg spør. Det begynner virkelig å bli intimt her...

"Dere fikk hevnen deres da dere bandt meg fast til treet, tok skoa mine og løp!" fortsetter jeg og dytter dem bort fra meg. Men de kommer raskt tilbake.

"Det var jo ikke for å ta igjen. Det var for moroskyld!" Magemusklene strammer seg igjen når de begynner å le etter det Cade så. Jeg for min del skjønner ikke helt hva som er så morsomt med det.

"Hva hvis vi gjør en deal?" spør jeg desperat etter ikke å få kjenne på hevnen deres.

"Og hva skal den liksom gå utpå?" spør Nicky.

"Imorgen, i lunchen, kan dere være så tøffe dere bare vil og jeg skal spille med" svarer jeg og merker at Nicky og Zander tar tak i hver sin arm. Altså mine armer.

"La meg tenke på det" svarer Cade og nikker mot kompisene sine. Jeg skjønnet ikke helt de nikke greiene før Zander og Nicky løfter armene mine og klemmer i håndflatene mine og tvinger meg til å spre fingrene mine.

"Um...?" nå er jeg i hvert fall forvirra.

"Bare så du ikke skal holde jugekors. Alle vet jo at småjenter holder jugekors." ler Cade. De andre begynner å le de også.

"Men greit, deal" fortsetter Cade og griper tak i den høyre hånda mi. Han rister den hard så slipper han.

Jeg må komme meg tilbake på rommet mitt. Men hvordan skal jeg det? De låste vinduet. Hmmm... jeg har det! -tenker jeg, og pønsker ut en plan.

Jeg faller brått ned på gulvet. Guttene står bare og ser på meg før de reagerer. De setter seg ned på gulvet rundt meg og fortsetter og stirrer.

"Kanskje vi burde flytte henne til senga di Cade?" hører jeg Nicky spørre Cade.

"Ja, kanskje det" svarer han og løfter meg opp i senga hans. Så begynner han å kneppe opp den rutete skjorten jeg har på meg.

"Hva er det du driver med Cade? Jeg tror det er et litt dårlig tidspunkt å knulle henne nå" ler Zander.

"Jeg skal ikke knulle henne, eller, ikke nå. Men morra mi har omtrent banka inn i huet mitt at hvis noen besvimer, skal en legge en våt, kald klut på brystet til den personen" svarer han, flau over at han vet det.

Idet hele guttegjengen går ut av rommet for å skaffe den kluten Cade snakka om, griper jeg kjapt tak i tauet jeg så under senga og binder den ene enden til senga hans. De kommer inn i rommet igjen.

De står rundt meg og skal til å legge kluten på brystet mitt, men før de rekker å gjøre noen ting, griper jeg raskt tak i den andre enden av tauet og surrer det fort rundt håndleddene deres og knyter stramt. Og når jeg sier fort, mener jeg jævlig fort. Tror aldri jeg har vert så rask i hele mitt liv.

Jeg spretter opp av senga i en fei, og spurter mot vinduet og låser det opp. Jeg kaster ett blikk bort på guttene før jeg slenger opp vinduet og hopper over til mitt eget rom.

"Takk for praten da gutter" gliser jeg bort til dem før jeg lukker vinduet og trekker for gardinene.
Det siste jeg ser er tre brede og utfordrende glis. Så spurter jeg ned og låser ytterdøra. Bare sånn i tilfelle de finner ut at de vil ta igjen...

•••••••••••••••••••••••••••••••••
Hei! Kommer med et lengre kapittel siden jeg har vært så dårlig til publisere. Har liksom bare ikke funnet konsentrasjon til å skrive... Sorry bae

Stay active my little peeps✌🏻❤️