*Onsdag*
Vi har matte, og igjen følger ikke jeg med. Det er jo mest fordi jeg ikke skjønner noe av det.
Vi har fått utdelt hver vår perm, hvor vi skal jobbe med det vi sliter mest med. Så vi starter alle sammen med + og - oppgaver. Noe jeg får til ganske greit om jeg får si det selv.
Så får vi utdelt • og : oppgaver, noe som ikke går like greit... Læreren kommer ned ned til meg.
"Hvordan går det Emilie?" spør hun og lener seg over meg for å se på oppgavene jeg har gjort.
"Nå må du begynne å gjøre dele oppgavene Emilie." sier hun og ser strengt på meg.
"Ja, men jeg skjønner ikke hvordan. Hadde jeg visst, hadde jeg gjort det." svarer jeg frekt tilbake.
"Javel. Hva er 27:3?" spør hun og skriver opp delestykket.
"Jeg vet ikke... 8?" svarer jeg skeptisk.
"Emilie, nå må du slutte å være så dum!" sier hun, høyt nok til at alle de andre hører det. Jeg kan høre at de andre i klassen gisper og begynner å le etter det læreren sa.
"Det er 9! Dette her er ikke så vanskelig, selv du kan klare dette!" fortsetter hun sint.
"Vet du hva?" spør jeg henne.
"Nei, hva?" svarer hun nøytralt.
"Jeg gidder faen ikke å sitte her og høre på en jævla stygge kjeften din, som ikke sier annet enn bullshit!" skriker jeg henne sett opp i tynet, før jeg tar tingene mine og marsjerer gjennom rommet.
"Du kan gå ut av rommet og inn til rektors kontor!" sier hun og strengt på meg mens hun peker på døra.
"Det kan du faen meg drømme om!" svarer jeg og smeller igjen døra så hardt jeg kan. Så løper jeg ut av skolen og hjem til meg selv. Jeg gidder faen ikke å vente på bussen nå.
*~*
Jeg har kommet meg hjem, men jeg gidder ikke være hjemme. Jeg må få ut no sinne, så jeg bestemmer meg for å gå en tur. Jeg går ut av huset og mot skogen. Jeg plukker med meg en litt stor stein som ligger i veikanten og går inn i skogen.
Jeg følger stien et godt stykke inn i skogen før jeg finner et stort tre, og begynne rå kaste steinen så hardt jeg kan på det. Jeg kaster flere ganger, det føles bare så godt å få ut sinnet. Jeg hater lærere, de er helt på trynet!
Mens jeg gjør meg klar til å kaste på nytt, hører jeg en kvist knekke bak meg. Jeg snur meg fort for å se hva det var, men det er ingen det. Så jeg går tilbake gild et jeg gjorde, å kaste stein på treet. Men så hører jeg klare kvister knekke fra elle vinkler. Men jeg kan ikke se noen. Dette begynner å bli skummelt.
Jeg kaster steinen en gang til, men når jeg plukker opp steinen blir alt svart og jeg klarer ikke bevege meg.
"Ha faen!" skriker jeg før jeg får ett eller annet over munnen. Jeg kan høre noen le. Det må være gutter, ingen jente ler sånn for å si det sånn.
•••••••••••••••••••••••••••
Hey! Nå har vi nesten 2K lesere! Dæven! Og kommer det flere kapitler idag fordi jeg er syk✌🏻😘
Men hva skjer nå? Har Emilie blitt kidnappet?! Hvem ville gjort noe sånt?!😱❤️Keep being active my peeps, cuz ily❤️😘
YOU ARE READING
Tricked
Teen FictionHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...