Det ringer ut til pause, og det strømmer folk ut av skolebygget. Det tar litt tid før de merker meg, men det tar ikke lang tid før omtrent hele skolen har omringet meg. Etterhvert komme også Carmen, Sienna, Liam, Miriam, Kian, Julian og Cade og gjengen hans ut de også. Alle sammen presser seg forbi folkemengden og dekker for meg mens Julian og Cade løsner tauene.
Etterhvert blir de ferdig og jeg står på egne bein på bakken. De andre elevene som stod å så på meg, og noen tok bilder, går inn igjen mens vi blir igjen ute.
"Faen jeg har lyst til å slå til noen!" skriker jeg ut i sinne. Alle går noen skritt tilbake.
"Ahh! " roper jeg og tramper inn på skolen for å hente sekken, så løper jeg ut og hjem. Jeg hører de andre rope etter meg, men jeg gidder ikke mer. Jeg må komme meg bort, før jeg slår til noen av vennene mine.
Med en gang jeg kommer innafor døra til huset slenger jeg fra meg sekken og går ut igjen. Jeg skal bort til skogen og banke noen trær. Ja, jeg husker hvordan det gikk forrige gang, men det gir jeg faen i akkurat nå.
Jeg kommer meg et stykke inn i skogen, og finner et passe tre å bange. Jeg begynner med å knytte beven og slå som faen. Jeg har så mye adrenalin og sinne i kroppen at jeg ikke merker smerten. Etterhvert går jeg lei av å slå med neven og finner en stein isteden. Jeg begynner å hakke løs på stammen og sparke i det. Jeg SKAL velte det jævla treet!
Etter en god stund med hakking, blir sammen så tynn at jeg kan brekke den. Så jeg tar et godt tak rundt stammen og drar det mot meg. Etterhvert lyder det et høyt knekk og treet faller hardt på bakken.
"Wow... Jeg klarte det faktisk!" sier jeg overrasket til meg selv mens jeg hopper opp og ned som en gærning. Så løper jeg hjemover før noen finner ut at det var meg. Vil liksom ikke bli tatt for å skade miljøet...
Mens jeg løper gjennom skogen mot veien igjen, hører jeg plutselig en kvist knekke bak meg. Jeg bråstopper og ser meg rundt. Det er ingen der. Jeg fortsetter å løpe, men ikke lenge etter hører jeg skritt løpe etter meg og en ny kvist knekke. Ut av panikk, øker jeg tempoet så fort som bena kan bære meg. Jeg snubler litt mens jeg løper men klarer å holde meg på bena.
Hvorfor alltid meg?!
Jeg kjenner blikkene til de som løper etter meg, bore seg inn i nakken min. Men når jeg ser bakover ser jeg ingen.
Hva faen?!
Jeg senker farten og sjønner ikke hvorfor jeg løper lenger. Det er jo ingen der. Jeg stopper helt opp og ser meg ordentlig rundt. Ingen.
Plutselig blir jeg kasta ned i bakken og får noe tungt over meg så jeg ikke kommer meg opp. Etterhvert åpner jeg øynene, som jeg tydeligvis lukket igjen, og møter et par nydelige, brune øyne som stirrer på meg.
"Um... Hva faen?" spør jeg gutten som sitter oppå meg. Han har gyldenbrun farge på håret, fyldige lepper og litt av en jawline.
"Jeg tror virkelig ikke det er du som skal spørre om det." sier han og setter seg mer tilrette.
"Jo, jeg tror det..." svarer jeg og sikter til at jeg ligger på bakken mens han sitter oppå meg.
"Det var ikke jeg som velta et tre!" sier han irritert og kommer nærmere ansiktet mitt.
"Hva faen skulle jeg gjort?! Jeg måtte få ut sinne!" nå er jeg irritert også. Faen ass.
"Vet da faen jeg. Slått en postkasse, veggen hjemme eller no!" svarer han og stirrer meg strengt inn i øynene.
"Og hva gir deg lov til å slenge folk i bakken?!" jeg kunne slått til denne gutten, om ikke hendene mine hadde lugget langs med kroppen min og han ikke hadde sittet over meg.
"Å det. Det er bare for gøy." gliser han og blunker til meg.
"Det er ikke gøy." svarer jeg nøytral, nesten litt sur.
"Jodaaa, litt så." erter han. Jeg begynner å gi etter.
"Nei." Fortsetter jeg, men klarer snart ikke holde tilbake smilet og latteren.
"Kom igjen, du synes det er litt gøy." han begynner å prikke meg på magen og jeg klarer ikke holde igjen lenger, og begynner å le.
"Stopp! Hver så snill!" ler jeg. Gutten stopper og reiser seg opp, og hjelper meg opp like etter.
••••••••••••••••••••••••••••••••••••
Hey! Så... Sorry for ikke å ha publisert... har vært veldig opptatt i det siste. Lover å bli flinkere! Eller, skal i hvertfall prøve!Help me stay active my babes❤️ ILYSM ❤️
DU LIEST GERADE
Tricked
JugendliteraturHva gjør man hvis livet plutselig er imot deg? Hvordan takle alt presset og hatet som følger etter valgene du gjør? Og hva er egentlig de riktige valgene? ------------------------------------------ Søtten år gamle Emilie Jonson starter på en ny vide...