Tricked

Borte i ca 1 år

Emilie's P.O.V

"Middaaaaag!" Roper mamma litt frustrert over at hun må rope flere ganger.

"Jeg er opptatt! Spiser senere!" roper jeg tilbake. Jeg vet ikke om man egentlig kan kalle det å se på Netflix kan kalles å være opptatt... men la gå. Jeg er uansett ikke sulten. Cade og gjengen har ødelagt matlysten litt...

Jeg hører noen komme gående opp trappa. Jeg løper bort og skal låse døra. Orker bare ikke noe mer mas nå ass.
I det jeg skal vri om låsen går døra opp. Jeg skvetter no vanvittig og kaster meg automatisk bort fra døra for ikke å bli truffet. Jeg snubler i et eller annet på gulvet, og faller hardt ned på rumpa.

I døråpningen står... Chris?

Det er broren min som står i åpningen. Men hva gjør han her?

"Mamma sier det er middag!" sier han med en ganske utålmodig og irritert stemme.

"Jeg vet. Jeg har faktisk ører som fungerer" svarar jeg tilbake bare frekkere. Må si at vi har et spesielt forhold ass.

"Så bra at noe fungerer da" Han får et seirende uttrykk i ansiktet.

Akkurat i det jeg skal svare, tar han tak i det ene beinet mitt og begynner å dra meg bortover gulvet. Han stopper opp rett foran trappa. Heldigvis. Det kunne blitt ganske så smertefullt.

Han drar meg opp i stående stilling rett før jeg blir kastet over skulderen hans. Siden jeg, etter en ganske lang tid, endelig har funnet at det ikke nytter å prøve å få han til å slippe meg ned, gidder jeg ikke prøve engang. Det er nytteløst uansett.

Han setter meg endelig ned, med et seirende glis i tryne. Han tror sikkert det er han som er boss... men bare vent å se! Jeg kommer å tar deg.

Etter en lang stund med spising og null snakking, kjenner jeg trangen til å bryte den. Bare jeg som hater pinlig stillhet?

"Hvorfor er egentlig du her Chris?" Jeg må jo spørre. Han gidder egentlig ikke være her med mindre han absolutt MÅ. Og det er kanskje/kanskje ikke på grunn av at jeg er en liten barnslig drittunge som ikke kan ta vare på seg selv. I hvert fall i hans øyne. Jeg synes selv jeg klarer meg ganske bra, når se andre er borte.

"Fordi mamma og pappa drar på forretningsreise og blir borte i ca et år. Og de tør ikke la deg være alene hele den tiden, så jeg må bo her av og til. Og tro meg. Jeg kommer ikke til å være her så jævlig ofte" svarer Chris kald som alltid. Han får det til å høres ut som om foreldrene mine hater meg... Men det gjør de sikkert ikke... eller?

Det virker nesten som om mamma kan lese tankene mine.

"Slapp av, vi hater deg ikke. Men vi fikk en jobbmulighet som vi ikke kunne si nei til." Mamma er unnskyldende på meg.

"Det gjør ikke noe, er på en måte vant til det at dere er borte så... og i tillegg skal jo Chris komme innom av å til så det er ikke noe problem. Bare fra dere." Og det er sant. Det har liksom blitt en vane at e ikke er der.

Mamma gir meg og Chris et kyss på pannen før hun går opp til pappa g pakker. Han kom ikke ned for å spise siden han hadde spist tidligere.

*~*

"Hade!" roper jeg etter bilen mens de drar not flyplassen.

Like etter plinger deg fra mobilen.

Mamma: Glemte å fortelle at lederne for taekwondo skal sende deg en Mail med mer info og greier.
Meg: Ok, kos dere på reisen
Mamma: takk

Jeg skrur av mobilen og går inn igjen. Chris har allerede dratt. Han gidder ikke være her 1 minutt mer enn det han egentlig må. Så da er jeg vel alene hjemme igjen da...
.....................
Skal prøve å få publisert oftere.
Hva synes du så langt? Vær så snill å fortell meg❤️ tenk at "Tricked" bare stiger på lista! #49 nå! Tusen takk ily❤️❤️❤️

⚠️VOTE & COMMENT⚠️