Alene

Hater tankene og følelsene mine

Når ting blir vanskelig for meg, så kommer alle tankene mine og følelsene blir urolige og klumpen i magen kommer frem. Den forsvinner ikke, noen ganger så blir den lenge der og andre ganger er den der noen minutter eller timer. Følelsene og tankene mine er så forutsigbar, kan liksom ikke kontrollere dem og noen ganger så går jeg inn i en boble og tenker hardt for meg selv, det kan vare i flere timer. Men jeg øver fortsatt med å stenge de negative tankene ute, men det er ikke enkelt.

Når jeg sier at jeg er annerledes og folk spør meg om hvorfor jeg sier det og hva jeg mener, da sliter jeg med å forklare det. For det er ikke noe jeg kan forklare, det er en følelse og tanker som jeg har om meg selv. De har jeg hatt ganske lenge, de forsvinner ikke. Jeg blir faen meg sliten av de følelsene og tankene, for når du bare tenker negativt om deg selv så blir du lei deg og deprimert, jeg blir ikke akkurat deprimert, men lei meg. 

Jeg kan se på alle rundt meg, se hva de er god til og så ser jeg meg selv og det som jeg ikke kan og ikke er god på. Jeg er så unormal og er ikke som de andre rundt meg. Jeg er ho jenta som det feiler noe med, det er vanskelige og harde tanker som ikke slipper så enkelt. Når de har hatt de tankene over flere år, så blir det en ond sirkle. De onde sirklene er mye mer hardere enn de gode, hos meg så har jeg mest negative tanker enn gode. Det er for at det er enklere å tenke på de negative enn de positive. 

Ting nå ser bra ut for meg, men jeg er fortsatt redd for at jeg ikke skal klare ting, jeg har den uroligheten og redselen for et nytt knekk. Hva om jeg ikke klarer å holde meg på beina denne gangen som sist gang? Hva skal jeg gjøre da? Det er så jævlig mange tanker om tingene som kommer til å skje, men uroligheten forsvinner ikke, den bygger seg opp. Og det blir ikke bedre når jeg tenker på disse tingene. 

Som mange forteller meg, du blir sterkere av nederlag, du kommer deg på beina og blir sterkere. Sånn var det ikke for meg, helt motsatt og ikke et enkelt nederlag. For meg var det et så stort nederlag at jeg havnet tilbake til start igjen. Det var helt jævlig, tankene og følelsene mine var jævlige da. De er det nå, men ikke på samme måte. Skulle hatt brukanvisning på hvordan tanker og følelser fungerer, kanskje ting ville ha vært enklere da.