Alene

Ferdig med eksamen

Jeg satt til klokka tre med eksamen, og var den siste som gikk. Det var en vanskelig eksamen, herregud!
En annen i klassen og jeg fikk gå ut av klassen og fikk en lærer til å lese oppgaven for oss, den første oppgaven var så jævelig vanskelig. Vis jeg hadde en kniv med meg så ville jeg ha brukt den på meg. Vi kommer inn klasserommet igjen og vi setter oss på plassene våres. Jeg ser rundt meg og ser at alle har minst skrevet en side eller to. Jeg ser på min tomme side og blir kvalm. Jeg svelger den fort og begynner å lese. Det starter med noen setninger og det kommer flere, men det er noe inni meg som føler en slags uro.
Jeg ser flere ganger opp og ser rundt meg, en av vaktene ser på meg og går mot meg. Hun spør meg om hvordan det går og jeg sier at det ikke går. Hun snakker med læreren min og jeg går ut igjen, hun leser den opp igjen.
Da går jeg vite at jeg har gjort feil. Da jeg kommer inn igjen så tar jeg det bort og begynner å skrive på nytt. Eller prøver å begynne på nytt.
Jeg jobber og jobber, jeg er så lei av engelsk at jeg holder på å sprekke. Etter en stund kommer rådgiveren og sier at jeg skal komme ut. Så da pakker jeg sammen tingene mine og setter meg på et rom.

Det går egentlig ganske greit og skuldrene senker seg ikke, de hever seg noen hakk mere. Jeg er stressa, klokka nærmer seg tre og jeg er ikke ferdig. På grunn av at jeg skrev feil så lå jeg tre timer bak de andre. Det er jo kjempe flott, jeg var ferdig. Men det gikk greit, jeg hadde lærer som leste oppgaven til meg igjen og igjen. Da jeg leverte oppgaven inn så senket skuldrene seg og jeg smilte. Jeg smilte faktisk. Det var helt utrolig. Det var helt fantastisk følelse. Men nå må jeg vente helt til å få vitnemålet for å vite hva jeg får, det er en måned til. Det er nesten som at jeg kjenner på hele kroppen at jeg stryker.

Jeg var på tur hjem så smilte jeg. Det var så fantastisk følelse, endelig ferdig med eksamen og det kan jeg legge bak meg. Endelig. På tur hjem så møtte jeg på pappa, det var pappa helg denne helga. Han spurte om hvordan det gikk og jeg sa ok. Jeg gjør ikke en så stor sak av dette. Det gikk som det gikk. Stryker jeg så stryker jeg. Sånn er det bare. Jeg er ikke best i engelsk og det kommer jeg aldri til å bli flink i, aldri i mitt liv. Engelsk er noe dritt, hva skal jeg med det? Det er et veldig godt spørsmål.

Da vi kom hjem så var det pizza til middag og den var sikkerlig godt å spise pizza etter eksamen. Lettelsen var en glede, men den varer ikke evig. Tro meg, jeg kjenner den følelsen og da vet jeg at den ikke varer evig. Jeg skal holde hardt på den og kose meg i helga til mandag. Jeg tror at krle lærern min er etter meg, det er jeg 100% prosent sikker på. Jeg vet det.