Alene

Det verste med skilte foreldre

Jeg hater at foreldrene mine er skilt, men jeg kan ikke gjøre noe med det. De eneste som kan gjøre noe med det er foreldrene mine. Jeg har egentlig gitt opp med dem. De snakker sjelden sammen og det er ganske sjelden. 

Den onsdagen skulle jeg ha avslutting og jeg inviterte foreldrene mine. Begge to. Jeg tenkte hva er det verste som kan skje. Vel det startet greit, tror jeg. Vi ventet spent på at foreldrene våres skulle komme. Da de endelig kom startet avsluttingen.

Mamma satte seg sammen med to andre familier. Da pappa kom så sa mamma at han kunne sette seg ved siden av henne, vel det skjedde ikke. Han satte seg bordet bak henne. Jeg så det og pustet tungt ut. Det likte jeg ikke. 

Hvorfor kan de ikke sette seg sammen? Som andre skilte foreldre! Da jeg skulle sette meg så var det opptatt der mamma satt og satte meg der pappa satt. Vel, mamma snakket ikke med meg. Hun svarte når jeg spurte henne om maten.

Pappa snakket bare med kompisen sin og jeg spiste maten min stille. Han snakket med meg en gang! Jeg fikk den bobla, alle var glade rundt meg, men det var ikke jeg. Ingen av de to klarer å oppføre seg normalt, eller har de aldri hørt om å være normale?!

Så skulle det være sånn quiz og da skulle pappa, ordføreren og jeg være på samme gruppe. Pappa spurte om jeg skulle være på samme gruppe som mamma? Er han dom eller? Mamma var jo på den andre gruppa.

Herregud! Er vi snart ferdig eller? Jeg ville bare hjem, det var ikke noe koseligere lenger. Nå vil jeg bare hjem, det var ikke noe gøy. Oppgavene var svart og de fikk desserten sin. 

Da jeg fortalte mamma at vi ikke var ferdig før klokka ni så sa hun bare at hun skulle dra hjem, for en mamma jeg har. Pappa kunne hente meg senere. Jeg ble bare enda mer knust inni meg. Jeg sukker tungt da de dro sin vei. 

Bare å ordne igjen, så er vi ferdige og så kan jeg dra hjem. Nei, vent. Jeg vil ikke hjem. Da må jeg hjem til mamma. Da klokka var rundt om ni, ble jeg hentet og det var pappa som hentet meg. Han kjørte meg hjem.

Jeg var litt lei meg og bobla var der. Jeg hørte på musikk. Det eneste som pappa sa til meg, var at den broren min skulle komme hjem i helga. Det driter jeg i! Da jeg kom hjem sa jeg hade og gikk inn og bare la sekken i stua og gikk på rommet mitt.

Jeg orket ikke å høre på det mamma skulle si til meg. Jeg viste at hun skulle dra til Oslo i morgen. Så hva er vitsen?