En venninne og jeg hadde planlagt at hun skulle overnatte hos meg, selv om vi pakker og styrer hjemme, skal pusse opp. Uansett så møttes vi på Myre og kjøpe oss godteri og gikk hjem til meg. Vi spiste litt godteri og snakket om seriene vi likte og hvor lang tid det tok før det kom en ny sesong av seriene vi så. Vi koste oss.
Slo ut senga og ordnet den klar til vi skulle legge oss om kvelden, vi så litt på serie og videoer på youtube, alt var helt supert. Mamma kunne ikke lage middag for hun ryddet og pakket nede i stua. Så vi skule kjøpe oss noe å spise, jeg ville ha en baguett, men hun ville ha pizza. Skjønte ikke hvorfor hun var så sulten, for hun hadde jo spist godteri.
Men vi ble enig at vi skulle kjøpe pizza, eller rettere sagt så skulle jeg kjøpe pizzaen. Vi gikk hjem og satte oss nede og spiste pizzaen. Vi spiste pizzaen, men hun tok tre biter og jeg tok seks, jeg var ikke så sulten, men det var hun. Da jeg spurte henne om hun ikke var sulten så sa hun at hun var mett av godteriet, det var hun som ville ha pizza. Da brukte jeg opp 190 kr for ingenting.
Så da vi var ferdig med å ta av bordet så gikk vi opp og la oss i senga og hørte på musikk. Når hun sa at hun var mett så var hun ikke helt det. Drakk brus og spiste godteri, jeg dømmer henne ikke her, men vi hadde spist pizza og drukket brus, da er det ikke meningen at vi skal spise godteri etterpå.
Vi lå lenge i senga og da klokka var rundt åtte hentet jeg mitt potetgull som mamma hadde kjøpt til meg. Tok det med opp og tok noen par før hun skulle ha. Jeg ville jo dele med henne, men hun hadde sitt eget potetgull. Ga henne noen til før jeg sa at hun skulle spise sitt eget. Vi koste oss veldig mye og snakket.
Da klokka var rundt ni så bestemte hun seg for at vi skulle møte en venninne av henne, fikk ikke svart på det før hun sa at vi skulle møte henne. Jeg kjente plutselig at bobla kom, den kom bare sånn helt ut av det blå. Sa ingenting og vi gikk ut.
Møtte venninna og de kjenner hverandre godt, jeg kjenner henne. Har snakket noen ganger med henne og vi gikk sammen til gatekjøkkenet, de snakket for det meste og jeg gikk bare å hørte på dem. Har ikke så mye å si egentlig. Vil ikke kritisere henne, men de kunne ha inkludert meg eller så kunne jeg si noe, men jeg kjenner ikke dem de snakker om.
Da vi kom frem så ville venninna min, hun som skulle overnatte hos meg inn og kjøpe seg noe. Vi hadde vært med banken og hun hadde sett hvor mye penger hun hadde. Men hun som vi møtte kunne ikke gå inn for hun hadde kjøpt seg drikke på butikken. Skulle ikke inn der så venninna til hun møtte spurte om det var greit at jeg ventet her ute. Det samme sa hun. Sa ja og de gikk inn.
Satt ute og ventet på dem. De kom ut og venninna min hadde kjøpt seg slush og vann, de satte seg ned der jeg satt og de snakket over meg. Igjen. Da venninna mi hørte noen stemmer så sa hun om vi kunne sette oss et annet sted så vi gikk litt unna og satte oss ned i en trapp og de forsatte og prate. Jeg satt for det meste å hørte på.
Så ble vi angrepet av knott og de var så irriterende. Herregud så irriterende de var. Satt der en god stund og så reiste vi oss og gikk til der venninna bor og satte oss utenfor. De snakket om en app der de kunne se gutter, jeg er ikke sånn fan av sånne apper, men sa det ikke.
Jeg er ikke ute etter en type nå, selv om alle sammen rundt meg gjør det. De sjekker bare jo de fineste guttene uansett. Jeg sjekket mobilen min hele tiden for sånn i tilfelle mamma hadde sendt meg en melding, for nå følte jeg meg ikke velkommen.
Så bestemte de seg for at de skulle igjen på gatekjøkkenet, en halv time før de skulle stenge. Og kjøpe seg hamburger. Da var klokka snart elleve på kvelden, nattmat kalte de det. Jeg var ikke sulten, ikke i det heile tatt. Vi dro dit igjen og denne gangen ble jeg med inn. Venninna mi kjøpe meg en milkshake, hun skylder meg litt. Da maten var ferdig så dro vi hjem til venninna igjen.
De spiste hamburgeren og snakket igjen om den appen. Jeg skjønner ikke helt greia med det. Men uansett. Så de spiste og jeg satt bare å ventet på en melding fra mamma, bare en enkel melding fra mamma. Kom hjem eller hvor er dere. Ingenting. Jeg satt der med en klump i halsen og i magen, de snakket ikke med meg.
Så sa jeg når klokka var halv tolv at mamma hadde sendt meg en melding. Løgn. Men jeg måtte komme meg vekk derfra. Så vi gikk hjem til meg, når vi kom hjem så gikk jeg på badet og siftet. Var litt trøtt. Vi gikk opp og så på film, og jeg gikk ned for å pusse tennene mine klokka tolv.
Pakket ned pcen og vi la oss ned for å sove. Hun ville høre på litt musikk og jeg spilte litt før jeg skulle legge meg. Aner ikke hva klokka var, men vi la oss ned for å sove. Hørte forsatt på musikk og jeg holdt nesten på å sovne flere ganger.
Så gikk hun ned på do, hun sa at jeg ikke måtte sovne, det kunne bli litt vanskelig når jeg var trøtt. Men jeg sa uansett ja at jeg skulle være våken da hun kom opp igjen. Mens jeg lå i senga så syntes jeg at hun brukte lang tid. Hørte at mamma la seg. Hun brukte lang tid på do.
Når hun kom opp så fortalte hun at hun hadde fryktelig vondt i magen, det kunne jeg skjønne hvor mye hun hadde spist. Hun spurte om det var greit at hun kunne dra hjem og da svarte jeg ja. Hun sendte melding til moren sin, men fikk ikke svar. Så sendte hun melding til faren sin.
Hun skrudde på den helvetes lyset så jeg ikke fikk sove. Hun skrev til han en stund og sa til meg at hun ble hentet snart. Da reiste jeg meg og ordnet senga tilbake til den var før og hun pakket ned tingene sine. Jeg følte meg litt skuffet og lei meg, men sa ingenting.
Gikk ned og sa hade til henne og hun dro. Mamma spurte meg om hun dro hjem og jeg sa ja. Spurte hvorfor og jeg svarte at hun hadde vondt i magen, så gikk jeg opp på rommet mitt. Klokken var halv to på natten.
Jeg føler meg forsatt trist og lei når hun bare dro. Hun trengte ikke å spise så mye egentlig. Jeg ville jo være med henne i dag også, men det kunne vi ikke. Hun måtte dra hjem midt på natten. Akkurat nå så regner det ute, da slipper jeg og gråte.

VOCÊ ESTÁ LENDO
Alene
Ficção AdolescenteJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.