Alene

Skyld følelse

Når du føler skyld, hva gjør du da? Ordner det? Eller bare la deg gå over? Jeg føler så mye skyld følelse for mamma, begge forlot henne i går. Jeg føler at det var ikke rett for henne. Det var jo egentlig meningen at pappa skulle komme med han King på morran, men det ble ikke sånn.

Han spurte om vi eller jeg ville overnatte. Jeg spurte mamma om hva jeg skulle gjøre, hun sa at jeg bestemte. Det hjalp ikke så veldig egentlig. Jeg sa at jeg kunne dra etter at en venninne gikk hjem, mamma kunne kjøre oss.

Martin ble også med innover, det var ingen sjokk egentlig. Han skal gjøre det samme som meg hele tiden, jeg får fnatt av han. Gi meg styrke. Så vi dro til han pappa sendt på kvelden og det skjedde ikke så mye der egentlig. 

Pappa så på tv og king var veldig glad for å se oss. Han skulle ha kos og alt. Jeg skjønner forsatt ikke hvordan han kan se på dokumentarer om krigen, herregud så kjedelig. Det er jo så kjedelig. 

Da pappa la seg så var det enda kjedeligere. Hva skulle jeg gjøre nå? Hos mamma kunne jeg sitte nede i stua i lag henne og se på tv, her går pappa og legger seg tidlig for han må på jobb. Det er så stor forskjell fra mamma og pappa livet. Jeg er ikke en pappa jente, men en mamma jente.

Det er så mye å gjøre hos mamma, dra til Sortland, prate om vanskelige ting og bare sitte i lag henne og se på tv. Mens hos pappa så er det så annerledes. Pappa liker best å se på tv og være på mobilen, det gjør vi også, men det er annerledes med han. Jeg kan liksom ikke prate med han om ting som jeg kan gjøre med mamma. Han lytter liksom ikke, eller så bryr han seg ikke noe om det jeg sier eller det jeg snakker om. Når vi drar til Sortland er det bare for å gjøre kjedelige ting, han liker ikke å gå rundt på butikker og se. Jeg tar han ikke med flere ganger til Sortland, ikke igjen, Neste gang tar jeg bussen.

Vel noe har de til felles, og det er at de ikke bryr seg så veldig om prøvene mine. Jeg brukte å vise mamma prøvene mine, men sluttet etter noen uker i åttende. Hun bare så gjennom det og skrev under, det var nesten sånn at hun ikke var fornøyd med arbeidet mitt. Jeg følte at jeg ikke nøde forventningene hennes, hvor enn de var. 

Mens pappa...vel hvordan skal jeg forklare det?. Han er den pappaen som sier bra. Jeg fortalte han en karakter i et fag og han sa bra jobba eller så bra. Hvorfor sier han det? Jeg kunne jo ha løyet til han, jeg gjorde det ikke! Jeg sluttet fort med det også. 

De viser så lite interesse for det jeg gjør på skolen så derfor forteller jeg dem lite, skjønner forsatt ikke hvorfor noen ganger mamma spør meg hvordan skolen var. Det var flere ganger der jeg tenkte på hvorfor hun bryr seg, sa de aldri høyt for henne. 

Hvorfor spør de egentlig vis de ikke bryr seg. Er det for å gjøre meg enda mere flau? Eller for å bevise at de er "gode" foreldre? Jeg syntes at de sløser med tid. Jeg svare bare det vanlige og bare går min vei. De trenger ikke å vite det. Ikke viktig.

Det er så kjedelig her hos pappa. I alle fall når det er bare meg og bror, og king hjemme. Det er liksom ingenting å gjøre her da. Jeg kjeder meg. Selv om jeg våknet halv tolv i dag. Hvorfor er vi egentlig her? Jo, for jeg bryr meg om han king. Jeg liker ikke at han er hjemme alene hele dagen, det er så kjedelig for en hund. Som han.

Det er litt mere artig hos mamma, for da kan jeg gå ut når jeg vil og ha det artig med venninna min. Her er jeg fanget mellom fire vegger og en vei og en skog. Ikke noe spennende her. 

Vel..om ti dager er det skole og da blir livet enda mere kjedeligere. En hel dag med time på time. Jeg kommer til å dø før første skoledag er over. Jeg er dø. Og en ting til. JEG KJEDER MEG!!!! 

Da fikk jeg sakt det. Det var godt å rope det ut. Ikke bokstavelig talt da.