Når jeg daglig hører hva jeg gjør feil, det kan være når jeg lager mat eller skal gjøre noe annet på hybelen, og den samme fuckings personen sier det samme gang på gang. "Du gjør feil! Hvorfor gjør du det sånn?". Begynner jeg å bli ganske lei av det, og veldig såret. For istedenfor å hjelpe meg eller fortelle meg hva jeg gjør galt, dytter denne personen meg ned i søla.
Når jeg vet at kampen er ikke over og må være den som skal sette denne personen på plass, for hvis ikke vil dette forsette, og det orker jeg bare ikke. For det denne personen gjør er ikke greit, langt i fra greit. For det er ikke greit å dytte andre ned i søla for at andre skal ha det bedre. Jeg har blitt dytta så mange ganger, og det er slutt på det.
Har snakket med mamma og lærarn min om dette, de gir meg råd om hva jeg kan gjøre. De forteller meg at jeg må sette personen på plass, for det er ikke rett det som skjer. Jeg gjør ikke noe feil, jeg gjør bare ting på min måte og det er ikke noe galt med det. Bare at denne fuckings personen skal føle seg mye bedre enn oss andre.
Jeg hater når denne personen skryter av ting, kan være at personen er ferdig før oss eller slipper noen fag, og skryter som faen. Men når andre forteller hva de fikk på en prøve og fik bedre karakter enn denne personen, så skal personen rakke ned personen som fikk en bra karakter, det e så idiotisk gjort. Men nå skal jeg samle mot og si imot, jeg orker ikke mer av dette. Dette blir for dumt, jeg orker ikke å ha det sånn som dette.
Jeg gjør ikke noe feil og har/kan bestemme over meg selv og over valgene mine, trenger ikke å høre på den dritt ungen. For hvis denne personen tror at jeg kommer til å høre på dette noe lenger og godtar å bli dyttet ned i søla, så kan denne personen bare gå å ta seg en bolle. Dette blir for dumt. Jeg skal ikke, og da mener jeg ikke la noen bestemme over meg.Hvis denne personen ikke er en god venn, så trenger jeg ikke personen i livet mitt. Jeg vil bare ha dem som er nærmest meg og personen er ikke det.
Begynner å bli lei av alt det som kommer ut av munnen på personen. Noe av det som har kommet ut, kunne personen ha tenkt deg godt om før det kom, men neida. Jeg er kongen, jeg befaler og dere hører. Ikke faen. Jeg er ferdig. Nok er nok.
YOU ARE READING
Alene
Teen FictionJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.