Da har vi vært på ferie i lag pappa og bror, vi skal være her i noen dager til, vi har vært mange steder. Først så tok vi hurtigruta fra Svolvær til Kirkenes, det tok tre dager. Det var et stort skip og det var mange turister ombord, og mange forskjellige språk. Vi fikk rom i femte og rommet var som passe, men badet var smått. Og da mener jeg veldig smått. Pappa og bror sov på senger nede, mens jeg fikk en køyeseng, jeg lå nesten helt opp i taket. Det skulle egentlig være en stige der, men vi leta ikke så godt etter den. Vi fant den dagen etter. Det var sikkerlig fint ombord og mye å se på havet, i noen timer var det eneste jeg så var hav og fjell, hva mere? Hav og fjell, det var litt lite å se noen dager. Jeg koste meg på skipet og gikk litt rundt på skipet og satte meg ned i en stol helt foran. Da jeg skulle legge meg tok det tid, for Tven var på, så det var ikke lett. Vi var på mange forskjellige steder, Tromsø, Sortland og noen steder til. Endelig var vi kommet til Kirkenes og vi kjørte litt rundt, på skiltene sto det på norsk og russisk. Det var ganske tidlig på morgeren da vi kom frem så vi kjørte til grensa til Russland. Det var ganske mye skog å se, men vi så nu i allefall over. Det var sånn stolper på hver side av, en som var rød "Russland" og en som var gul "Norge" over hele veien. Vi kjørte i en veldig dårlig vei og fikk vondt i rompa av den.
Da vi kom til sentrum igjen så dro vi på kafe for å spise litt, jeg var ganske sulten etter den lange turen til grensa. Vi gikk rundt og så oss litt rundt i butikkene. Etterpå så dro vi til hotellet, og fikk rommet vårt. Da vi kom inn på rommet så var det ganske stort, badet var svært og pappa ble ganske fornøyd med den, han likte ikke badet på båten. Vi var for det meste på rommet for jeg og bror var sliten. Vi dro ut på ettermiddagen for å spise, og der fikk vi en som fulgte etter oss, en due. Den fulgte etter oss et langt stykke, den var veldig glad i oss.
Dagen etterpå så spiste vi frokost og det var mye å velge mellom, og da mener jeg det. Vi bestemte oss for at vi skule utforske litt, det var ikke en så dårlig ide da, men det gikk fort over til noe som ikke var så lurt. Vi rota oss bort. Det var pappa sin feil. Men vi fant veien igjen. Jeg dro ut på shopping mens guttene skulle være på rommet. De var slitne. Vi tok tidlig kvelden. Vi var der i fire dager, bror var bare sur for at vi ble litt lengre der, men jeg brydde meg ikke. Da vi dro på mandagen så kjørte vi til karaskjok, Kautokeino. Mange steder. Vi fikk møte på rein. De var så utrolig søte. Mens vi kjørte så kjørte vi på dårlige veier, de skulle ordne sju veier på en gang, men ingen gjorde noe som helt på veiene. Det var egentlig at vi skulle ned til Alta, men vi gjorde det ikke. Da ble bror sint. Og han ble enda sintere når han fikk møte kjæresten sin, han var sikkerlig forbannet. Jeg liker ikke å dra på ferie når han blir sånn, men men. Vi kjørte til Sverige, og Narvik, jeg er ikke helt god på navn på steder der vi har vært. Bror ble enda sintere. Vi overnattet et eller annet sted. Jeg koste meg sikkerlig.
Vi brukte en uke. Vi kom hjem i går og det var litt godt syntes jeg.
Jeg har funnet ut av noe, jeg er ikke flink i Tysk, Samisk, Russisk eller Finsk. Aner ikke hva folk sier når de snakker. Ikke et ord engang. Kanskje jeg må ta språk?

CITEȘTI
Alene
Ficțiune adolescențiJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.