Når vil du egentlig forsvinne? Når det begynner å bli tøft eller når dere er forbandet for et eller annet? For meg i dag så ville jeg bare forsvinne. Som jeg gjorde på tirsdag. Vi skulle møt foreldrene til kjæresten på en resturang.
Jeg måtte kle på meg en kjole, ikke akkurat min favoritt. Og når jeg skulle prøve en kjole så begynte mamma å snakke om at jeg måtte slanke meg, det nevner hun ikke hver eneste dag. Jeg vet at jeg er feit.
Men tilbake til saken, vi gikk for å møte dem og jeg var ikke så særlig glad. For jeg ville ikke møte dem. Men jeg måtte være med. Da vi kom frem så hilst jeg på dem og vi bestilte mat.
Under hele middagen så snakket de sammen, mens jeg satt og spiste. Jeg ville ikke blande meg inn i det de snakket om, jeg hang jo med. Men jeg kjente dem ikke og ville bare ikke si noe.
Det beste er å være stille, enn å snakke for mye. Det er mitt råd.
De snakket og snakket om alt og ingenting. Jeg satt for det meste og spilte på mobilen eller spiste. Ja, jeg vet at jeg skulle ha gjort noe, men jeg kunne bare ikke si noe. Jeg var jo litt redd for å snakke med dem. Det var heler best å lytte.
Der satt jeg stille til vi dro. Ikke et fantastisk liv jeg har.
VOUS LISEZ
Alene
Roman pour AdolescentsJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.
