Natten var lang og natteløs, var ikke trøtt og ville ikke sove. Men halv tre sovnet jeg. Etter flere timer med å stirre i taket. Våknet klokka 05:56, da var jeg lys våken. Jeg bare våknet, jeg tror det er fordi vi hadde tentamen i dag. Morgeren gikk som vanlig og maset til bestemor var enda værre enn i går, hun trenger en hobby eller noe sånt. Da klokka nærmet seg åtte begynte jeg å få vondt i magen, bare sånn helt plutselig. Da jeg gikk til skolen så ble den større og større, jeg tror det er en forbannelse. Da jeg kom til skolen så gikk jeg inn i garderoben og kledde av meg.
Da jeg gikk inn i klasserommet så fant jeg frem pcen og arkene mine, da det var ferdig så fylte jeg vann på flasken min, jeg var svett på hendene mine og kvalmen hadde kommet. Men jeg prøvde å ikke bry meg om det, men det var ikke lett. Da jeg gikk tilbake til klasserommet så satte jeg meg ned på plassen min, og tok frem tingene mine. Det begynte å komme flere og flere, mange av dem så ut som at de var klare det tentamen. Jeg var drit nervøs, jeg trudde at jeg nesten skulle spy der jeg satt. Det ringte inn og alle var på plass, lærern kom inn og forklarte oss når vi hadde pause, hel til halv, det vanlige. Vi fikk oppgaven og jeg leste opgaven først, før jeg begynte meg å skrive. For å si det mildt så var den teksten jeg skulle lese, den var ikke kort eller enkel. Den måtte jeg minst lese seks eller sju ganger før jeg forsto den. Den var sikkerlig vanskelig, det handlet om en lek, eller noe sånt. Da den var ferdig så var det neste, den var litt vanskeligere enn den første jeg gjorde. Det var litt vanskelig å skrive på engelsk, men jeg så mye på notatene mine og skrev litt fra dem, og jeg måtte slå opp mange ord, veldig mange ord.
Under prøven så ble jeg veldig nervøs og begynte å drikke veldig mye vann, og det var ikke lurt. Jeg måtte sikkerlig på do etterpå. Og da mener jeg sikkerlig på do! Jeg drakk maks tre eller fire liter vann, jeg hadde med meg mange flasker. Ikke spør, har ingen gode svar.
Rundt halv ett så ble jeg ferdig, skrev to og en halv side, ble veldig fornøyd med det. Det jeg syntes var vanskelig var å skrive på engelsk, men notatene reddet meg. Jeg satt jo i fem timer i går og skrev fra norsk til engelsk, og det ble ikke lite heller å skrive. Men ble ferdig, etter at bestemor maset på meg. Jeg leverte teksten til lærern og pakket sammen tingene mine, og dro hjem. Jeg er jo selvfølgelig redd for å få den tilbake, men jeg tenker at jeg gjorde mitt beste og jeg får den karakteren jeg får. Lærerne på skolen er jo ikke så flink til å hjelpe meg med engelsken så det blir sånn det blir, vis jeg får en to så blir jeg glad, det er en karakter som jeg prøver å være over eller midt på toer. Vis jeg får under stryker jeg. Og det vil jeg ikke, stryk er ikke noe artig å ha på karakterkortet når du går ut av ungdomsskolen, så jeg håper på en toer.
Da er det helg, endelig helg. Jeg har jo vært tre dager på skolen, og det er ganske mye syntes jeg. Onsdagen var ok, som vanlig. Men torsdagen var ikke helt som planlagt, jeg stakk fra siste time, det er fordi jeg ikke er så glad i å male. Men jeg tror ikke at det er grunnen til jeg forlot klasserommet, eller sløyden. Jeg tror det er fordi jeg ikke snakket med noen, jeg er ikke så flink til å snakke med folk eller å prøve å ta kontakt med de andre i klassen. Jeg satt jo i lag dem i en stund, men bobla kom og det ble vanskelig. Når ingen så meg eller la merke til meg så gikk jeg ut av klasserommet og gikk opp på basen. Gikk inn på do og satte meg der i en hel time, det var ikke det jeg hadde tenkt, men badet er det stedet jeg kan gråte. Ikke døm meg! Jeg er en sutre unge! Alle sier det, ikke direkte, men jeg kan se i blikkene deres. Så der satt jeg i hele timen og ingen savnet meg, det er det positive med å være usynlig, ingen legger merke til deg når du forsvinner. Det er jo pluss i boka. Men jeg prøver å unngå å møte på lærern min som jeg hadde den dagen, men jeg kan jo ta det med ro i helga, bare roe helt ned og puste normalt igjen.
Jeg savner påskeferien, det var sikkerlig godt å sove lenge og ikke gjøre så mye. Men alle drar jo! Mamma er borte og skal være borte i tre uker og nå dro bestemor, jeg har to bestemødre, til Oslo. Det er så urettferdig at det halve kunne være nok. Det er sikkerlig dumt at alle drar nå, hva skal jeg gjøre? Jo, jeg skal være hos han pappa. Det er pappa helg igjen. Huff, kommer dette til å gå bra? Jeg vet ikke, men ønsk meg lykke til.
Jeg må gå nå, må legge meg før pappa maser på meg igjen. Han har alerede mast på meg tre ganger, men jet er ikke trøtt. Men han er trøtt for han har vært lenge på jobb. Så det er bare å komme seg i seng, til og med en hund som venter på meg. King bruker å sove inne hos meg, det har bare blitt en tradisjon for han. Vi har gjort dette i tre år så. Det er bare blitt en vane, han bruker å vente på at jeg skal legge meg, av og til så bruker jeg og dra ut tiden veldig lenge. Det er gøy å se han king venter på på. Men nå hører jeg pappa, så jeg må gå nå. Ses i morgen. Tusen takk til alle som leser boka min. Bare skriv en kommentar vis det er noe dere vil si eller noe, bare skriv. God natt :)
YOU ARE READING
Alene
Teen FictionJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.