Nå har jeg begynt å bli usikker på at jeg vil bli kokk når jeg blir stor, det er ikke noe som jeg vil bli når jeg blir stor. Det er noe annet, men det vet jeg ikke hva er. Hvordan skal jeg klare å bestemme meg nå om hva jeg skal bli. Det føles nesten ut som at det er noen som presser deg til å bestemme deg akkurat nå eller noe sånt.
Jeg har jo veldig lyst til å hjelpe folk, som flyktninger eller å gjøre noe for å hjelpe andre. Jeg vet ikke hva jeg skal bli! Herregud. Alle i klassen vet hva de skal bli. Kokk. Jobbe på båt, andre skal at helse til neste år. Og jeg har ingenting.
Det er så vanskelig å bestemme seg hva jeg vil bli, for jeg vet ikke. Har ingen ideer eller planer. Jeg bare vet at kokk det er det jeg ikke vil bli når jeg blir stor. Det er sånn press og det er mye styr og det er alt mulig. Jeg er ikke den rette personen for sånt.
Noen ganger så skulle ønske at jeg kunne fortelle meg selv hva jeg vil bli, men det svaret har jeg ikke enda og vet ikke når jeg har det svaret. Aner ikke når svaret kommer.
Noen ganger så syntes jeg at det er for tidlig at vi skal bestemme oss for hva vi skal bli. Det er litt for tidlig for meg iallefall. Det er mange som ikke vet hva de skal bli og noen andre vet ikke helt hva de vil bli.
Veien er lang og ikke helt rett. Noen ganger mye til venstre og andre mye til høyre, men etter en lang tur så er vi endelig fremme der vi skal være. Etter de andre eller på samme fart som de andre. Det handler om bare bestemme seg for hva vi skal bli, ikke heng med de andre. Da føler du et sikkerlig press.
Det presset er ikke vitsen, lev livet som du vil. Det burde vel jeg vite. Jeg føler at jeg ikke er verdt noe eller burde leve, vel se på meg nå. Går første året på vgs, det er veldig imponerende selv for meg og være. Jeg trudde aldri at jeg skulle klare ungdomskolen engang. Vel, helt ferdig. Og kommet inn på resturang og matfag.
Videregående er mye bedre enn ungdomsskolen, det syntes iallefall jeg. Jeg er i en liten klasse og blir sett, og hørt faktisk. Jeg rekker ikke opp hånden så mye i timen. Men jeg klarer meg ganske bra på skolen. Trives godt.
![](https://img.wattpad.com/cover/103921194-288-k940303.jpg)
ESTÁS LEYENDO
Alene
Novela JuvenilJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.