Jeg hater familien min, i dag! Faren min skjønner ikke en dritt! Ingen gjør det! Hvorfor skal de skjønne noe! De kjenner meg ikke! De vet ikke lenger hvem jeg er! Jeg betyr ingenting for dem! Den jenta de ser på nå...hun er ikke meg. Jenta jeg ser i speilet gjemmer seg bak et smil som sier jeg har det bra. Et kort hår med røde striper. Og jeg er tykk. Eller feit! Jeg er feit! Jeg kan rope det ut til alle sammen! Jeg er feit! Ingen av foreldrene mine liker den personen jeg er i dag! De kommer aldri til å gjøre det! Jeg vet det bare.
Hva ville ha skjedd vis jeg ikke ble født? Jo, mamma og pappa fikk bare et barn. Det barnet er dritt broren min. Han vokser opp i familien og blir den dritt broren han er i dag. De ville ha vært lykkelige med han. Fått mange fine minner sammen. Kanskje så ville ikke foreldrene mine skille seg. Man vet aldri. Begynt i første, vært så stolte foreldre. Smilt til alle, broren min ville ha gjort dem stolt hele tiden. Hjulpet han med alt. Gitt han kjørlighet. Ledd sammen. Smilt sammen. Vørt sammen. Begynt på ungdomsskolen, forsatt stolte foreldre. De ville ha smilt hele dagen for han. Vært der før han hele tiden, aldri ha snudd ryggen til han. Elsket han av hele sitt hjerte. Brydd seg. Begynt på videregående. De ville ha vært så glade, hele tiden.
Det er de ikke nå. De kommer aldri til å bli det mens jeg lever. Jeg et bare et null. Et null som aldri kommer til å lykkes som bror. Han har en kjæreste. Han er tynn. Han får oppmerksomhet. Han begynner på høyskole, eller hva det kalles. Han blir elsket for den han er. Det blir ikke jeg. Jeg gjemmer meg bak en maske, en maske som smiler hele tiden. Jeg vil ikke smile hele tiden, jeg er lei meg også. Jeg er falskt! Hver eneste dag så ser jeg hvor stole de er av han! Hver dag! Jeg vet at jeg er feit! Jeg prøver å gjøre noe med det! Men det er ikke enkelt! Dere trenger ikke å si det hver eneste dag til meg! Jeg er feit! Jeg er ikke fornøyd over meg selv.
Alt ville ha vært så enklere vis jeg aldri ble født. Eller tok mitt eget liv. Jeg fikk se bestefar igjen. Han døde for to år siden. Jeg har sluppet å skuffe familien min. Jeg har sluppet å hate meg selv hver eneste dag. Jeg har sluppet å se meg selv i speilet og hatet meg selv. Jeg vil bare dø. Jeg hater alt med meg selv. Håret. Kroppen. Huden. Klærne. Alt! Hver eneste lille detalj. Jeg skal slutte å spise. Eller skal prøve.
Når jeg dør så skal jeg bare dø. Ingen skal hjelpe meg. Ingen skal stoppe meg. Ingen skal si noe til meg. Jeg skal bare gjøre det. Det er det beste. For meg selv og alle. Når jeg dør så tar jeg med meg minnene jeg har. De vonde og gode minnene.
Jeg vil bare dø. Helt enkelt. Bare dø.
VOCÊ ESTÁ LENDO
Alene
Ficção AdolescenteJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.