Alene

Press fra begge sider

Vis jeg hadde vist hvordan det er å sitte barnevakt så ville jeg aldri ha gjort det eller å ha sagt ja til det. Dette handler ikke om når jeg sitter der og passer/følger med ungen. Det er at det er så mye styr før og etter det. For pappa må kjøre meg til der jeg skal sitte og må overnatte hos mamma for at pappa ikke skal hente meg midt på natten. Og må gå hjem til mamma midt på natten, har ingenting imot det. 

Syntes at det er enklere å gå hjem når mamma ikke er hjemme og jeg kan bare gå inn og legge meg uten at å tenke på å vekke mamma når jeg bråker litt. Pappa liker ikke at jeg går hjem midt på natten når det er mørkt, har ikke noe imot det. Mamma vil at jeg skal sende henne melding om å spørre om jeg kan overnatte her til neste dag, når hun sa det på den måten fikk jeg en følelse av at jeg ikke er velkommen her. Ja, jeg skjønner at det er pappa helg og hun vil ha litt fri og jeg burde ha gitt beskjed om at jeg kunne det. Hun sa det på en måte som fikk de tankene til føle at jeg ikke fikk være her. 

Vis mamma skriver at jeg ikke kan overnatte hjemme for hun har besøk eller noe, så kan jeg ikke spørre pappa om han kan hente meg midt på natten. Hva gjør jeg da? Skal jeg gå hjem, men ikke gå inn i huset? Sitte ute i carporten og være våken hele natten til pappa henter meg dagen etterpå? Ser det faktisk for meg, sitter der og fryser. Lyver til pappa og når jeg kommer hjem så må jeg lyve for mamma. 

Hvorfor sa jeg egentlig ja til å sitte barnevakt? Jo, for å tjene litt penger. Føles ut som at alt går nedover for meg for tiden. Føler at begge presser meg fra begge sidene og jeg tør ikke å si noe til dem om hvordan jeg takler dette. Kanskje de begge tror at jeg klarer dette? Det kan jeg ikke vite, for jeg lyver bare for dem. 

Det er grunnen til at mamma ikke stoler på meg lenger, det er en lang historie. La meg bare si at jeg har løyet mye, ikke så mye nå, men før så løy jeg ganske ofte og lenge for mamma så tilliten min i hennes øyne forsvant. Hun stoler nesten ikke på meg for jeg lyver. Det klarte jeg ganske fint selv, men jeg kunne ikke noe for det. En liten løgn startet det med og plutselig løy jeg nesten hele tiden, for henne og pappa. Spesielt henne. 

Vel...vis jeg får et nei fra mamma om å overnatte hjemme så må jeg finne på en ny ide. Kan ikke overnatte hos bestemor, for hun kan sladre til mamma om det. Skal ikke sove ute og det er kaldt og veldig mye snø ute. Kan ikke ringe til noen som kjenner mamma og det går ikke noen buss. Hva i huleste navn gjør jeg da?

Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg hadde en bil. Kunne kjøre og sove i den. Det ville ha vært en veldig god ide, men det hjelper ikke nå. For jeg har ingen bil, har ikke lappen engang.