Alene

Lekser

Jeg sitter på rommet og ser på pretty little liars, er på sesong 2 ep 20. Det er min favoritt serie. Det er egentlig meningen at jeg skal gjøre leksene mine, jeg har jo begynt med dem. Jeg skal bare se på denne episoden ferdig. Plutselig hører jeg mamma roper. "Du må bli ferdig med leksene dine!" roper mamma, jeg sukker tungt. Jeg setter serien på en pause og går ned trappa og inn i stua, setter meg med bordet. "Du kan ikke unngå leksene dine" sier mamma. Jeg gir mamma et stygt blikk før jeg tar opp bøkene mine og ser på oppgavene. Jeg bestemmer meg etter fem minutter at jeg vil begynne med norsk oppgavene. "Skriv en artikkel om et bestemt tema. Side 43" leser jeg for meg selv. "Bestemt tema? Hva mener du?" tenker jeg. Da jeg blar om til side 43 så står det hva jeg skal skrive om. Jeg skal skrive om skoleuniform på skolen, jeg kommer til å få stryk på denne. "OK, hvordan begynner jeg? Herregud! slutt å tenke så vanskelig!" tenker jeg og leser videre. Etter ti minutter så har jeg skrevet tre setninger om skoleuniform på skolen, og for å si det mildt så går dette rett i dass. "Og dette skal jeg levere inn i morgen?" tenker jeg og ser på leksene mine. Jeg kan kjenne boblen samler alle de dumme tankene mine og gjør seg klar til å eksplodere. "Går det fint?" sier mamma og snur seg mot meg og smiler til meg. "Ja, dette går supert. Snart ferdig" sier jeg og later som jeg skriver. "Så bra å høre" sier mamma og snur seg mot tven igjen. Jeg legger sammen norsk oppgaven, må bare gjøre det før jeg river i stykker papiret og kaster den i søppla. Jeg åpner engelsk boka og leser oppgaven. "Write a short story about your family. OK!, jeg er ikke så god i engelsk så hva betyr dette? Jeg skjønner jo about your family, men resten skjønner jeg ikke" tenker jeg, akkurat nå føler jeg meg så utrolig dum. Istedenfor å spørre ho mamma om hjelp så pakker jeg sammen tingene mine og legger dem i sekken min. Mamma ser bare på meg og jeg unngår blikket hennes, hun trenger ikke å si noe, hun skjønner hva jeg gjør. Dette er ikke første gangen og sikkert ikke siste gangen jeg gjør dette. "Hvorfor finnes det lekser, lekser er noe dritt" tenker jeg da jeg har fått bøkene ned i sekken og lukket den også. Jeg er så irritert og sint på meg selv, vis jeg har sett meg selv i speilet akkurat nå så kunne jeg ha drept meg selv.

Jeg sitter nede i lag mamma og ser på nyhetene, men jeg følger ikke med, jeg er på en annen plass. Jeg tenker på leksene mine, er ikke ferdig og de er til i morgen. "Kanskje jeg kan gjøre dem i morgen tidlig. Men jeg kan ikke skrive tekster som gir meninger, herregud! Jeg er dø. Denne gangen er jeg virkelig dø!" tenker jeg. Dette er ikke første gangen jeg ikke har gjort engelsk leksene mine, dette er tolvte gangen. "Tenk vis mamma får vite dette, hun kommer til å kverke meg!" tenker jeg og sukker. Mamma sitter i stolen og drikker te, mens jeg sitter i stolen ved siden av og tenker. Da klokka er halv elleve så går jeg inn på badet og kler på meg nattpysjen. Da jeg ser ned på armen min så ser jeg merkene mine, det er merker som jeg har fått etter at jeg lekte med en penn, det høres kanskje rart ut, men jeg brukte tuppen. Jeg fikk merker og begynnte å blø litt også. Det føltes så godt ut der å da, men nå tørr jeg ikke å vise dem til mamma. Jeg kler på meg en lang armet t-shorte og gjemmer merkene og pusser tennene mine og går inn i stua og sier natta til mamma. Da jeg går opp så ser jeg inn på rommet til bror og sier natta til han, før jeg går inn på rommet mitt. Jeg setter meg i senga og finner lommelykten min og finner boka min, battle, den er ganske bra. Jeg sitter og leser ganske lenge før jeg hører at han bror legger seg og ikke lenge etter legger mamma seg. Da jeg ser på klokka er den 01:23, shit!. "Jeg må legge meg!" tenker jeg og slukker lyset og legger boka på nattbordet mitt. Akkurat nå så ligger jeg bare her og teller, ok teller høres feil ut, men jeg ligger her. En del av kroppen min vil sove, men det vil ikke den andre delen. "Dette kommer til å bli en langt natt. En veldig lang natt" tenker jeg før jeg snur meg rundt.