Alene

Engelsk eksamen

Har du noen gang gruet deg til noe som skjer på skolen? Det skjer stadig med meg, og denne ganger er det mye værre. Vi har eksamen i engelsk, det faget jeg er dårligst i. Jeg er kjempe nervøs og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Vi har jo øva i hele dag, men jeg er ikke klar, ikke i det hele tatt. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg må vel bare ta den og bli ferdig med den. Jeg har jo hele dagen til klokka to, så da har jeg god tid på meg. Jeg har aldri følt meg så nervøs og så dårlig som dette før. Jeg har jo følt det når jeg har hatt tentamen, men EKSAMEN er tusen ganger værre en tentamen. Mye værre! 

I hele dag så har vi øvet på engelsk eksamen og jeg har aldri vært så lei av engelsk som jeg har vært i dag, jeg er sååååå lei av engelsk. På en måte er jeg glad for at vi har eksamen i morra, for da er vi ferdig med det og da er det ute av verden. Da blir skuldrene min tusen ganger lettere enn før eksamen. Jeg må bare puste med lungene mine og magen, det er noe mamma og bestemor sier til meg. Mamma og pappa bruker hele tiden å sier til meg at det kommer til å gå bra, hvordan vet de om dette kommer til å gå bra? De har jo hatt eksamen før, men det er jo kjempe lenge siden, ok ikke kjempe lenge siden, men en stund siden sist. De skjønner ikke hvor store kravene har blitt siden sist, eller de siste årene. Kravene er store og lærerne forventer ganske mye av oss som går i tiende klasse, og den ene eleven er meg. 

Eksamen kommer jo opp på vitnemålet som vi får om noen måneder og da er jeg ferdig på ungdom skolen og da begynner jeg på videregående. Dette er et ganske stort skritt for meg, få nye lærere og en ny klasse. Jeg er ferdig, helt ferdig. 

Lurer på om jeg kom inn på den linjen som jeg ville gå på, men jeg er usikker nå. Før så ville jeg bli kokk, nå vil jeg jobbe på tv. Det var noe nytt, det ville jeg ikke før, men nå vil jeg det. Jeg er ganske usikker, men jeg kan ikke gjøre noe med valgene mine, men jeg kan gjøre som han bror, ta et omvalg, men først skal jeg se om jeg liker meg der. Dette er egentlig ganske spennende å begynne på en ny skole, men håper ikke at bror er forsatt der, det blir urettferdig. Jeg klarer ikke å ha han på samme skole som meg, da er det krig mellom oss.

Jeg er bare drit lei av at alle prater om han og alt skal handle om han, på 17 mai så hadde han tatt mange bilder og skrøt mye av dem og han har en dame også. Bror har alt og ingen legger merke til en jente som sitter alene i sofaen og føler seg alene? Bare glem meg, men når jeg flytter så ser jeg meg ikke tilbake. Aldri.