Enda en natt uten mye søvn, denne gangen sov jeg i tre timer og 20 minutter. Det er ikke mye for meg, så jeg våknet i fem tiden og var lys våken. Våknet av smerter, jeg aner ikke hva som skjer med meg, men det er noe galt. Skal til leggen i morgen for å høre om hva som skjer med meg. Håper jeg ikke har fått noe alvorlige greier.
Når du våkner midt på natten og ikke får sove og har smerter, hva gjør du da? Det jeg gjør er å stå opp og sette meg i stua med musikk i ørene, da bruker klokka å gå fort. Syntes jeg. Det er sånn annen hver dag, jeg kan sove lenge og natten etterpå så får jeg ikke sove i det hele tatt. Dette har blitt en ond sirkel og jeg liker dette ikke. For jeg trenger jo søvn.
Jeg har sovnet fem ganger på sofaen i dag og pappa har vekt meg hver gang. Det er sikkerlig irriterende, jeg er så trøtt, når jeg endelig har sovnet så vekker han meg. Jeg skjønner jo hvorfor han vekker meg, for at jeg skal klare å sove i natt. Glad for at han bryr seg, men jeg er trøtt.p
Jeg kjenner på kroppen at det blir godt med sommerferie, har bare fire dager igjen med skole. To dager på å vaske ned kjøkkenet. Det blir sikkert gøy, hører du sarkasmen? Vet, du hører den sikkert ikke, men det er kjedelig å vaske ned kjøkkenet. Ingen liker det.
Så på mandag så skal vi på tur, vi skal på Øvergårdsfjellet. Det blir sikkert gøy, å gå på fjellet er ikke akkurat noe jeg liker. Jeg blir veldig sliten og andpusten. Har elendig kondis, men jeg skal klare det, bare gå i mitt tempo.
Da var det endring i planene, nå skal storebroren min til kjæresten sin og da skal han ikke være med på ferie med oss. Og når han kommer hjem så kommer hun sammen med han. Jeg liker kjæresten hans, det er bare at når hun er her så er det så mye prat om de to og hva hun skal gjøre til neste år og alt det.
I fjord sommer så kom hun på besøk sammen med familien og jeg følte meg litt uvelkommen så jeg gikk til bestemor, den samme dagen så var jeg sammen med en venninne og mamma trudde at vi forsatt var sammen. Men det var vi ikke, for hun ble hentet. Mamma snakket med venninna sin og hun fortalte at hun hadde hentet venninna min og da begynte mamma å ringe meg.
Jeg svarte ikke først, men jeg tok den etter noen runder. Mamma var ikke sint, bare litt redd for meg. Spurte hvor jeg er og alt det andre. Jeg sa at jeg kom snart hjem og at alt var bra, så la jeg på. Orker ikke å snakke så mye med henne, for viste at jeg måtte snakke med henne når jeg kom hjem og det var riktig.
Når jeg kom hjem så ville mamma snakke med meg og jeg sa at jeg ikke orket akkurat nå. Så dere skjønner, jeg har veldig dårlig selvbilde av alt dette, men sier ikke noe. Er redd for å såre bror eller mamma. Derfor holder jeg alt inni meg, for at ingen skal få vite noe.
Og nå er mamma borte og vi er forsatt hos pappa. Jeg savner å være hjemme, for her må jeg opp tidlig og ta buss. Hjemme kunne jeg bare gå til skolen. Er drit lei av å ta buss etter seks dager. Jeg kan ikke sove i bussen, for det er så mye bråk rundt meg. Det er jo hundre andre barn inne i bussen, ok kanskje ikke hundre barn, men høres sånn ut.
Skoledagene er som de pleier, kjedelig undervisning og snart avslutning, om fire dager. Da blir det grilling med klassen og skolen. Vis jeg får sove om natta da.
![](https://img.wattpad.com/cover/103921194-288-k940303.jpg)
ESTÁS LEYENDO
Alene
Novela JuvenilJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.