Alene

Tentamen i engelsk

Når du virkelig tenker tilbake så tenker du at du ikke har noe liv, det tenkte jeg før. Inntil i dag, da  jeg begynte med leksene mine. Det er mye stoff å lære på to dager, og det blir enda vanskeligere når du ikke har hode på rett plass, det skjedde med meg i dag. Mistet hode og nå sliter jeg, er ikke ferdig med leksene, men jeg driter bare i dem. Jeg har jobbet i tre timer med å skrive og lese disse sidene, det var på data. Og det ble enda værre når dataen skrudde seg av og jeg måtte finne en ladder, og det tok jo tid! Da jeg kom inn igjen, som tok en stund, måtte jeg lete etter det jeg har skrevet, og det tok enda lengre tid. Sånn har min ettermiddag vært. 

Når mamma er borte og når bestemor skal passe dere så blir det mye mas, tro meg mye mas. Bestemor begynte å mase tidlig i morges, når skulle vi på skolen? Når skal du pusse tennene dine? Jeg prøvde å si at hun skulle ta det med ro, men det gikk ikke. Jeg syntes at masingen til mamma og pappa var verst, men bestemor er ti ganger værre. Jeg vet at hun er glad i oss, men kan hun roe seg ned noen hakk?

Når jeg ser engelsk tekstene så tenker jeg undergang, jeg er ikke den beste i engelsk og heller ikke flink. Er ikke villig til å lære engelsk heller. Etter tre år på ungdomsskulen så kan jeg ikke så mye engelsk. Fikk ikke undervisning i engelsk på barneskolen, jeg vil ikke lære det, det er så mye å lære. Denne kampen er tapt for lenge siden, men de tar den forsatt opp. Gir lærerne aldri opp? De kan ikke lære bort engelsk til en jente som har gitt opp håpet for lenge siden?

En dag til engelsk tentamen og tankene mine går i spinn i hode mitt, ingenting er normalt der oppe. Når mamma er borte og ingen som kan hjelpe meg så har jeg ingen som kan gi meg råd. Jeg er den jenta som blir veldig fort nervøs og kan gråte. Det gjorde jeg i fjord, jeg trudde at jeg skulle klare det, men greide det ikke. Så det endte med at jeg gråt, så jeg satt ute på basen og jobba. Det var enklere, men jeg følte meg ikke bedre. Og den samme dagen dro mamma og venninnen hennes til Oslo, da ble det enda værre. Når du føler deg alene så er det ingenting å gjøre med det. Pappa hentet oss samme dag og jeg var bare skuffet over meg selv. Var ikke i humør til noe, eller noe. Når du virkelig tenker at du vil ta ditt eget liv så er det på grunn av sånne tider, den dagen der tenkte jeg at jeg ville bare det. Det gikk jo litt bra, fik minus 2. Mens de andre fikk to, tre og firere. Jeg er taperen og dusten i klassen, vent! Jeg er bare et null, det er bare å skrive det i pannen min, med svart tusj. Da ser jo ALLE det. Jeg var så skuffet over meg at jeg gråt meg i søvn tre netter på rad, jeg var bare så skuffet og flau over meg selv. Følte at alle lo av meg på grunn av det, jeg klarer aldri å gjøre noe rett. Jeg kommer sikkert ikke til å bli ferdig med videregående, jeg er fast og bestemt at jeg skal ta mitt eget liv. Vet ikke når, eller sted. Men av og til så klarer jeg det ikke. Ønsker bare å dø, gi slipp på livet og aldri komme tilbake.

Jeg glemte det nesten, fast and furious 8 var fantastisk å se. Jeg elsket den filmen, har lyst til å se den igjen. Det var morsomt at pappa ble med, det virker som at han koste seg. Virkelig koste seg. Av og til så er det godt med en liten pause fra alt og ingenting. Jeg trenger av og til pauser for å få hode opp fra vannet, hode mitt er langt under vann av og til. Heller hele tiden, jeg prøver hele tiden å bevise at jeg er noen jeg ikke er eller noen jeg ikke burde bli. Men det tenker ikke jeg som hele tiden tenker at jeg må forandre meg. Jeg er jo ikke fornøyd med den jeg er. Vile det vært bedre om jeg var dø?