Da begynner sommerferien for meg, den begynte jo for en uke siden. Men jeg har vært så uheldig å ha vært syk. Så heldig jeg var. Vi er hos han pappa. Vi skal ta hurtigruta til et eller annet sted, jeg husker ikke hva stedet heter.
Martin, mamma og jeg var i Tromsø forje helg. Vi koste oss sikkerlig. Vi shoppa og spiste på resturang. Jeg dro på kino og så wonder women. Det var en veldig spennende film. Jeg syntes at det var ganske bra at det var en kvinnelig hovedrolle. Det er så mange mannlige hovedroller og ganske lite kvinnelige. Det er ikke sånn det skal være. Vi er like mye vært.
Det er ganske rart at jeg begynner på videregående etter sommeren. Det er ganske rart og tenke på. Rar følelse. Ganske rar. Jeg gru gleder meg til å begynne på skolen. Er jeg klar til å begynne på nytt. Ny klasse. Ny lærer. Hva om alt går galt? Tenk vis jeg får en dårlig start? Det er så mange tanker jeg tenker på. Det er så vanskelig å holde fokus når jeg tenker på det. Jeg skal jo ikke tenke sånn.
Har du noen gang følt deg tvunget til å gjøre ting som du ikke vil gjøre. Jeg mener ikke tvunget. Det blir feil ord. Jeg mener at du sier ja til noe og så liker du ikke det. Det skjer med meg. Jeg har sakt ja til noe som jeg angrer så indelig på. Jeg er så dø nå.
YOU ARE READING
Alene
Teen FictionJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.
