Alene

Mamma ferie/meg selv

Ferien til mamma er ikke så ulik pappa sin. Det eneste vi gjør er å være hjemme. Det har vært litt kjedelig. Men vi har også vært på vg lista. Det var gøy.

Vi har vært på Sortland fire ganger på en uke, for å si det så ble jeg litt lei den siste gangen. Det skjedde ikke noe spennende heller der heller.

Vi skal sikkert finne på noe mere. Men ikke akkurat nå. For broren min sin kjæreste skal komme på besøk og alle skal være der, eller noe sånt drit.

Jeg har ingenting i mot henne, men det eneste som blir snakk om er om når hun kommer og hvor lenge all hun bli. Jeg blir sint og frustrert.

Jeg hater følelsene mine. De er bare i veien hele tiden. Kanskje det er et tegn på et eller annet. Kanskje?

Når hun kommer er ikke jeg hjemme. Jeg er borte. Eller ikke hjemme. Det var en god ide. Det skal jeg huske. Ok, dere tenker nok at jeg er egenrådig og bare tenker på meg selv. Det gjør jeg ikke. Det er bare følelsene mine som gjør dette mot meg. De styrer sitt eget liv nå. Ingenting av det jeg gjør er min feil. Skyld på følelsene mine.

Nå høres jeg gal ut. Flott! Jeg er gal. Nå tror alle at jeg er gal. Vel. Sånn er bare livet i blant.

Jeg skulle ønske at jeg klarte å fylle opp kravene til foreldrene mine, vis faren min har noen da, ville de ha vært stolte da?

Kanskje de ville ha vært mere glad i meg vis jeg gjorde det? Da hadde jeg sluppet å lage en så høy liste til meg selv som jeg må følge. Kunne ha trukket ned skuldrene mine litt.

Men det kan jeg ikke. De eneste kravene de har til meg er at jeg må få meg en jobb eller å slanke meg. Men det er ikke lettere sakt enn gjort. Jeg er ikke en sånn jente som gjør ting med en gang, det er ikke meg.

Jeg er en redd og veldig sjenert jente som sliter med tankene sine. Vil bare dø av og til. Men eller går det bra med meg. Opp og ned liv.

Hvorfor forlanger alle at jeg skal forandre meg? Holder det ikke med bare med meg selv?

Jeg vil ha lengre hår, jeg har kort hår. Ikke kviser i ansiktet. Fine klær. Jeg vil bare forandre meg selv. Denne personen jeg er, er ikke meg.

Alle er mye penere enn mer. Har lengre hår enn meg. Urettferdig. Er slank og har fine klær. Hva har Jeg? Dritt klær! Hva skjer med meg?

Av og til så vil jeg bare rope ut at jeg er glad for at jeg er den jeg er. Men det kan jeg ikke, for jeg mener det ikke. Ingenting med meg er jeg fornøyd med. Ingenting.

Jeg er ikke flink i sport. Ikke flink med hørt at. Ikke flink med trening. Spiser litt for lite sunt. Har ikke fine nok klær. Det er nesten som det står på meg. Drep meg med store bokstaver.

Bare drep meg og bli ferdig med det.