Jeg sitter i sofaen og alle snakker rundt meg. Søskenbarna mine, tante og onkel er her. De snakker om ting som jeg ikke vet hva er, de smiler og ler. Guttene snakker om fotball, som vanlig. De voksne snakker om jobb.
Mens de prater så sitter jeg her og hører på musikk. Ingen legger merke til meg, vis de gjør det så spør de bare om jeg er sulten eller ikke.
Ingen vet hvordan jeg har det og det er ingen som bryr seg.
Jeg skrur på mobilen og søker på "selvskading" og "selvmordstanker". Jeg leser litt om det og begynner å tenke på når og hvordan jeg skal dø.
Plutselig sier pappa noe til meg.
"Hva?" Sier jeg spørrende.
"Vil du ha en bolle?" Sier pappa.
"Nei, jeg er ikke sulten" sier jeg.
Pappa snur seg tilbake til tven, til den dumme kampen.
Jeg ser ned på mobilen min og forsetter å lese. Ingen legger merke til at noe er galt med meg.
Når de drar så sitter jeg forsatt i sofaen og leser på sidene.
Jeg reiser meg og går mot datarommet og går inn på YouTube. Og skrur på fall til ro av ginobless, før jeg går inn på en ny side.
Søker på selvmord der og ser på video om hvordan du kutter deg og hvordan du ser ut etterpå.
Plutselig hører jeg skrittene til pappa i gangen og jeg lukker siden og går inn på YouTube igjen.
Pappa kommer inn og gir meg en klem og smiler til meg.
"Skal du begynne å pakke?" Sier pappa og ser på skjermen.
"Ja" sier jeg og smiler til pappa.
Pappa går ut og jeg ser ferdig videoen før jeg skrur av pcen.
"Bror!" Roper jeg og venter på svar.
"Ja!" Roper bror tilbake.
"Begyn å pakk" sier jeg og går.
Jeg går inn på rommet og begynner å pakke sammen tingene mine.
(Jeg glemte å fortelle dere at foreldrene mine er skilte. En dag i uka og annen hver helg så bor vi hos pappa. Jeg føler meg av og til som en koffert. Dette er slitsomt)
Da jeg er ferdig så går jeg i stua og pappa kler på seg jakken.
Jeg kler på meg jakken og gir bestemor en klem og går mot døra.
Pappa starter bilen og vi kjører hjem til mamma.
Jeg sitter i bilen og hører på musikk. Da vi nærmer oss huset vårt, så skrur jeg musikken ned.
Pappa kjører opp bakken og stopper bilen, vi reiser oss og går inn.
Jeg går stille mot døra og låser opp, bror går inn og kler av seg skoene.
jeg henger i fra meg jakken og snur meg mot pappa og gir han en klem.
"Hade pappa" Sier jeg og smiler.
"Hade. Går det bra med deg?" Sier pappa og gir meg en klem.
"Jada" sier jeg og smiler. Egentlig så er jeg lei meg og sliten.
Pappa slipper meg og bror gir pappa en klem før han går ut av døra.
Pappa kjører av gårde og vi er hjemme alene igjen.
Bror forsvinner inn på rommet sitt og jeg går inn på badet og skrur på dusjen, jeg kler av meg.
Da jeg snur meg mot speilet så ser jeg en jente, hun er stygg og har stygt hår. Og jeg er feig. Jeg er ikke fornøyd med meg selv, har ingenting. Ingen venner, ingen hobbyer og ikke et liv.
Jeg går inn i dusjen og setter meg ned på gulvet og gråter.
Ingen kan høre meg gråte i dusjen, det skjer ofte at jeg gråter i dusjen.
Plutselig hører jeg at ytterdøra går opp og mamma er hjemme.
Jeg reiser meg og tar sjampo i håret og vasker det ut, etterpå så tar jeg balsam i håret.
Jeg går ut av dusjen og tørker meg, så går jeg ut av badet og mot stua
Mamma sitter i stolen og holder på med noe på telefonen.
"Hei mamma" sier jeg og smiler.
"Hei" sier mamma og løfter ikke blikket mot meg.
Jeg går mot kjøkkenet og ordner meg et glass med melk og setter meg ved bordet, ved siden av mamma.
"Hva har du gjort i helga?" Sier jeg
"Jeg har vært på Sortland i lag ho bestemor" sier mamma og smiler.
"Shoppa dere noe fint?" Sier jeg.
"Jeg kjøpte deg noen fine bukser" sier mamma og ser på meg.
"Takk" sier jeg og tar frem mobilen.
Jeg går inn på sidene og leser videre.
Vi sitter der til jeg går inn på badet og pusser tennene mine.
Jeg går inn i stua igjen.
"Natta mamma" sier jeg og gir mamma en klem og et kyss.
"Natta" sier mamma og smiler.
"Snakkes i morra" sier jeg og går mot døra og mot trappa.
"Snakkes i morra" sier mamma etter meg. Jeg går opp trappa og inn på rommet mitt og lukker døra.
Jeg legger meg i senga og tankene surrer rundt i hode mitt.
"Burde jeg ta mitt eget liv?" Tenker jeg, det tar lang tid før jeg sovner.
YOU ARE READING
Alene
Teen FictionJeg er nitten år gammel jente. Jeg føler at jeg ikke trenger å leve lenger. Jeg vil bare dø. Ingen vet hvor vanskelig jeg har det. Ingen på skolen og ingen hjemme. Jeg vil bare dø. Dette er en sann fortelling. Dette er min hverdag. Mitt liv.