Alene

Jeg føler meg som en drit

Akkurat nå ønsker jeg at jeg kunne skade meg sikkerlig hardt, men hva er det godt for? Det føles som at hele verden har gått under for meg. Bobla sprenges, takk og lov for at det ikke skjedde i mattetimen i dag. Vi hadde en fuckings prøve, i prosent drit.

Jeg får det ikke inn og da er det ti ganger verre. Klarte fire oppgaver av sju, det er ikke så ille egentlig. Da jeg fikk prøven så kom bobla og den vokste sikkerlig mye, mens jeg jobbet. Dette er første gangen jeg har grått på skolen. Det er faktisk første gangen. 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var modig nok til å skade meg selv, bare kjenne litt smerte. Da ville ting ha blitt litt bedre, ikke sant? Jeg trenger ikke å gjøre det, men kanskje det blir litt bedre for meg. Jeg vet ikke, for jeg har aldri gjort det før.

Denne gangen var det godt å få ut litt tristhet, for kroppen ble litt lettere. Noen ganger hjelper det med å gråte og andre ganger suger det. Skulle ønske at ikke alle forventer så mye av meg, de kan vel roe seg litt ned.

Når du føler deg helt ubrukelig og dårlig i et fag så rekker du ikke opp hånden så ofte som meg, det er noen timer jeg ikke rekker opp hånden i det hele tatt. Det er i matte timene. Matte har aldri vært min sterkeste side, jeg klarer det bare ikke.

Det jeg hater mest er at når jeg øver til prøver eller noe annet så tror jeg at jeg kan det og vet svarene på noen og da vi får prøvene renner det ut av pannen min og det blir helt tomt. Da kommer bobla for da kommer panikken. Når panikken blir større blir bobla det.

Det var det som skjedde i dag, panikken kom etter spørsmål to og den spredde seg fort. Det er det verste som kan skje under en prøve eller en eksamen. Øver og øver, hva får jeg ut av det? Jo, jeg klarer nesten ingen oppgaver og det går rett ned.

Er så utrolig glad for at det er helg, akkurat nå trenger jeg en pause en sikkerlig lang pause, når jeg blir skuffet av meg selv så blir resten av dagen bare en sikkerlig dårlig dag for meg. Jeg trekker meg liksom tilbake fra alt, bare komme seg litt unna.

Jeg trenger pause! Vil jeg bare rope høyt, men det kan jeg ikke. Da vil jeg se ut som en idiot eller en sikkerlig stor dust. Vidergående er mye vanskeligere enn forventet eller så er det bare noe galt med meg eller noe.

Noen ganger så ønsker jeg meg tilbake til ungdomsskolen eller barneskolen. Bare gå tilbake, jeg savner den tiden veldig mye. Kanskje jeg kunne ha funnet ut hvorfor alt bare ble dårlig for meg i matte og engelsk. 

Det jeg iallefall vet er at når vi skal ha sånn samtale så kommer jeg sikkert til å høre fra lærerne om timene. Jeg er hundre prosent sikker på at det er at jeg sjelden rekker opp hånden i timen eller at det er noe annet. Men noe er det. Jeg er jeg sikker på.

jeg tror at det er noe galt med meg. Mens jeg jobbet med prøven så plutselig kom det opp selvmordstanker, de var der ganske lenge. Jeg skal ikke ta mitt eget liv, det kommer ikke til å skje enda. Jeg skal ikke skade meg.

De bare kom opp og de surret rundt i hode mitt i flere minutter. I hele fem minutter. Jeg klarte nesten ikke å kontrollere meg. Herregud! Det var sikkerlig irriterende. Jeg skjønner ikke hvorfor de kommer opp egentlig.

Er det et tegn eller noe? Eller er det bare at jeg er blitt gal eller noe? Noen ganger skremmer det meg, mens andre ganger bare tenker jeg på det og det går over etter en stund. Etter en stund så har jeg blitt usikker på meg selv.

Er jeg bra nok eller er jeg en dårlig person. Disse tankene gjør meg litt irritert og triste. Jeg aner ingenting om disse tankene. Jeg får jo hjelp, men ingen kan liksom ta bort tankene mine, de er bare jeg som kan det. Men akkurat nå kan jeg ikke det.

I dag ble jeg faktisk ganske redd for de tankene jeg fikk i hode mitt, noen av dem, ikke alle sammen. Det var ganske mange jeg fikk. Redd.no. Jeg vil ikke si noe til foreldrene mine, for de trenger ikke å vite alt som skjer med livet mitt. 

Og dette er mitt liv og det er ikke noe alvorlig med det. Jeg har ingen planer om å dø. Jeg skal leve, helt til jeg dør. Jeg klarer aldri å ta mitt eget liv, ikke i det hele tatt. Jeg er ikke modig nok til å gjøre det.

Det blir godt med helg nå. Bare vær i lag familien min, og får besøk av drit søskenbarnet mitt. Like gammel som meg, men oppfører seg som en drittsekk. Jeg blir gal.