Høstferie/pappa ferie

14 1 5
                                    

Da har ferien starta. Og vi skal selvfølgelig være hos pappa. Dette kommer til å bli kjedelig.

Pappa drar på jobb og bror sitter på rommet sitt og jeg sitter i stua og hører på musikk. Det er jo kjedelig.

Av og til så skjønner jeg ikke hvorfor vi er hos pappa. Jeg er jo glad i han, men det er jo ingenting å gjøre.

Det er jo ikke noe bedre hos ho mamma. For hun er så mye borte i lag vennene sine. Da er vi alene hjemme.

Uansett hvor jeg er eller skal være hos mamma eller pappa. Så er det ingenting å gjøre. For de viser på hele kroppen sin at de ikke vil være sammen med meg.

Pappa er en sånn pappa som liker å spørre meg om jeg vil være sammen med søskenbarnet som jeg har INGEN kontakt med lenger.

Mamma er en sånn mamma som snakker mye i telefonen er mye i lag vennen sine, det er ingen dårlig ting. Men noen ganger føler meg som luft.

Når bror er hjemme så er de mest opptatt med han, det driter jeg i. Når bror snakker om alle tingene han og de andre gjør, da kommer bobla og jeg blir sjalu.

Nattesøvnen min er ikke helt på topp lenger. Sover lite. Legger meg sent og må opp tidlig.

I går natt la jeg meg halv tre og våknet åtte. Var ikke trøtt lenger. Fikk jeg sove. Nei da. Jeg er drittrøtt.

Vi har vært hos han pappa i en natt og jeg syntes at det er kjedelig å være her. Langt unna...vel hva er det jeg savner. Venner? Nei, har ingen.

Jeg savner å være blant folk. Jeg kan gå rundt på Myre. Her kan jeg bare gå på en vei og det er alt. Det er ingen butikker her. Jo, en. Men den er langt unna der jeg bor.

Og det er aldri noe å gjøre her. Pappa er på jobb. Vi har jo internett. Men det er ikke hele tiden gøy.

Jeg skulle ønske at jeg kunne være sammen med noen. Eller snappe med.

Jeg har jo noen venner. Men de føles ikke ut som venner. De bare bruker meg, det føles sånn ut. Jeg vil ha virkelige venner. Eller Snap venner.

Vil dere vite hva jeg heter så bare skriv til meg. 

Noen ganger tror jeg at jeg er gal. Jeg snakker med hunden min. Det høres rart ut, men han er alltid der for meg.

Noen ganger så vil jeg bare legge meg ned på en vei og la noen kjøre på meg eller noe sånt.

AleneHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin