Alene

Tirsdag morgen

Jeg våkner at klokka lager mange lyder, jeg strekker meg mot den og skrur den på. Den lyste skjermen svir i øynene mine, hvorfor er den så sterkt? Det har kommet opp ti nye meldinger fra Facebook. Så jeg våknet på grunn av Facebook. Jeg ser på klokka og den er 06:04, og jeg la meg klokka tre i natt, jeg har bare sovet tre timer i natt, det er jo mere en i sist natt. Jeg setter meg opp og gå inn på Facebook, det er melding fra pappa, så tidlig på morgenen? "Vil du Være med på kino?" Skriver pappa. "Hæ?" Tenker jeg. "Hva skal vi se?" Skriver jeg tilbake. Det tar ikke lang tid før han svarer tilbake. "Fast and furious 8" skriver pappa, det føles som at hele kroppen min blir lettere, jeg smiler glad. "Gjerne" skriver jeg tilbake og legger hode mot puta igjen. Jeg legger mobilen i senga og stirrer opp i taket. Plutselig får jeg vondt i magen, det føles nesten som at det er noen som har slått me, veldig hardt. Jeg vet hvorfor jeg har vondt i magen, ble ikke ferdig med leksene i går, ble ikke ferdig er ikke rett ord å bruke, orket ikke eller ville ikke passer bedre. Jeg vet at jeg skal gjøre leksene mine før alt annet, men etter at livet mitt ble ødelagt i åttende av fire jenter, ikke akkurat ødelagt. De og jeg begynte på noe etter skolen, allerede første gangen stengte de meg ute av gjengen, det var det som gjorde at jeg begynte med selvskading, små begynte da. Jeg begynnte også å få en klump i magen, den bestemte over følelsene mine og den gikk ikke bort, av og til så gråt jeg uten noen grunn, noen ganger kunne jeg bli sikkerlig sint, uten grunn. Dette ble et veldig stort problem når vi hadde søskenbarn, tante og onkler på besøk, det ble til et mareritt. Men tilbake til vondt i magen, etter det så begynte jeg å vise mindre interesse på skolen og karakterene sank, ikke så mye egentlig, ligger på en toer i tre fag og resten er treere og fireere. Men i niende så ble lærerne bekymret for meg, fordi jeg gjorde ikke leksene mine. De snakket med meg og jeg fortalte dem at jeg syntes at ting er tungt for tiden, jeg sa ikke hva, det var fordi de trengte ikke vite det. De fortalte det videre til mamma, men det virket ikke som at det betydde noe for mamma, samma for meg, hun vil bare at jeg skal være som broren min, snill og grei. Nei, jeg er denne jenta, hun som vil dø, hun som lyver til folk om hvordan hun har det. Jeg er en dårlig person, i hele verden. Det ble jo bedre etter vært med leksene, men det ble mere avansert og mere komplisert for meg, jeg datt ut og ingen legger merke til det. Jeg syntes at det er litt dumt, men jeg tørr ikke å si noe. Det er flaut. Men nå ligger jeg i senga og tenker på leksene som skal leveres inn i dag, alerede i første time. Skal jeg fortelle sannheten? Jeg skjønte det ikke, det var for vanskelig. Jeg drite bare i det og vis jeg får anmerkning så får jeg det. Jeg drite i det, rett og slett. Jeg smiler for meg selv og tar opp mobilen.

07:00 høres jeg lyder fra badet, mammaer våknet og hun skal snart vekke oss. Hva skal du si til mamma når hun spørre om leksene? Jeg ferdig med dem. Du lyver, herregud! Du lyver! Du får bare lyve, hun skjønner ingenting uansett. Mens jeg tenker på dette så har jeg ikke voldt i magen lenger. Da er den saken ute av verden, intil videre. Når jeg går ned i stua dundrer det løs fra mamma. Jeg kjenner det på kroppen, det kommer til å skje, det vet jeg. 07:04 høres jeg at baddøra går opp og mamma kommer ut. "Nå må dere våkne!" Roper mamma og jeg går ut av senga og ned trappa og inn på badet. Jeg vasker ansiktet mitt og kler på meg en svart t-shorte og råd bukse, dårlig match, ikke si noe. Jeg går inn i stua og mamma ligger i sofaen, hun er dårlig. Noen ganger så slipper jeg masset fra mamma og det er jeg glad for. Jeg ordner meg mat og lager matpakke, bror kommer ned og han ser trøtt ut. Da jeg er ferdig så lager han seg mat. Bror og jeg sitter å spiser i ro, vi sier lite til hverandre.
Vi går tidlig til skolen og da jeg kommer til skolen prøver jeg å bli ferdig med leksene mine, men jeg har lite motivasjon, så jeg gir opp etter ti minutter. Jeg gir rett og slett opp, eller på mitt språk. Jeg drite i det. Så jeg høres heller på musikk til timen begynner. Sånn begynner min dag. Kan det bli værre? Det skulle jeg ikke si høyt, det kommer til å bli værre.

-----------------------------------------------------------
Takk til alle som leser boka min. Jeg er veldig glad for det. Jeg vet at boka er ikke verdens spennendes bok, men det er en bok om meg og livet mitt, jeg vil bare takk dere som leser den.

Vote and commenter.