Alene

Snart juleferie

Jeg gleder meg bare mer og mer til juleferien, for nå begynner jeg å savne familien min, det er gøy å bo for seg selv, men etter vært så savner du å ha noen rundt deg og kan holde deg med selskap eller bare for å snakke. Det savner jeg aller mest, bare å ha noen rundt meg. Det er ensomt å bare være alene hele tiden, fra du våkner til du legger deg. Så det blir godt å komme hjem i noen uker. 

Det som jeg gruer meg aller mest til er første juledag, det går greit frem til den dagen der, rett etter julaften. Så skal vi jo selvfølgelig til han pappa å feire med han og resten av familien hans, men det er noe som jeg ikke ser frem til eller har lyst til å være med på. Har bare lyst til å være hos mamma, ikke hos pappa. Jeg har jo gjort dette i atten år og jeg orker ikke enda en gang å være der og føle meg som en ukjent person for dem og ha den bobla i magen hele tiden og bare sitte på en stol eller være for meg selv. Jeg hater den dagen så inderlig! I år så vil jeg ikke dra dit, men hvordan kan jeg si det på en måte som at pappa ikke tar det ille opp? Jeg har ikke så særlig lyst til å såre han. Men jeg må jo tenke litt på meg selv, sette meg foran alle andre....

Ting går mye bedre med meg etter at jeg snakket om mine plager med to av dem jeg jobber med og de skulle hjelpe meg. Jeg setter utrolig pris på det, for alle forslag de kommer med så er jeg åpen for dem. For når folk rekker ut en hånd til deg, så må du ta den for at folk kan hjelpe deg. For de kan hjelpe deg så godt som de kan, men det er opp til deg og det er du som må gjøre jobben, folkene rundt kan bare hjelpe deg på veien. 

Kjenner hvor tungt det er i denne måneden, helt alene på hybel og har ingen rundt meg som jeg virkelig kjenner, de som jeg kan henge sammen med. Har jo noen venner hjemme som vil henge sammen med meg når jeg kommer hjem, men her...ingen. Kommer hjem fra jobb og gjør ikke noe spesielt. Når nettene blir lange, og kommer hjem fra jobb, er det fryktelig vanskelig å ligge unna sofaen og senga, for da er jeg sliten og trøtt. For det er masse tanker som går gjennom hode mitt igjennom en natt med lite søvn og en hel dag på jobb. Jeg klarer ikke helt å legge ifra meg tankene på matta og gå inn og være profesjonell, det klarer jeg ikke uten en god natt søvn. Når jeg endelig klarer å sovne så hører jeg ikke alarmen og kommer for sent på jobb, skjedd en gang og har aldri vært så stresset før. Godt at ingen ble sure på meg. 

Noen netter er utrolig lange og kan ligge lenge å være våken, men jeg kan være trøtt, men tankene gjør at jeg ikke får til å sove. Det irriterer meg, jeg prøver det meste. Jeg har prøvd mange forskjellige råd, et av dem er å slappe helt av i kroppen og bare puste ut og inn, det hjalp ikke litt engang. Det eneste jeg klarte å tenke på da, var at jeg var sulten. Det er bare flaut, må bare le litt av meg selv. Herregud, var glad for at ingen kan høre meg. 

Noen av tankene jeg får er dårlige og ikke noen jeg skal ha, men de har kommet og gått i løpet av årene, siden ungdomsskolen, og de forsvinner etter en stund og kommer tilbake. Det kommer å går. De forsvinner, men når de er her så er det ganske tungt å være blant folk og jobbe, for da må jeg bruke mye energi med å holde meg profesjonell og fokusere på tingene jeg skal jobbe med og pasientene. Det tar mye energi fra arbeidsdagen, når klokka nærmer seg den tiden jeg er ferdig så føler meg jeg helt utslitt og vil egentlig bare sove. Men da må jeg enten gå meg en tur eller gjøre noe husarbeid, hvis ikke får jeg ikke sove på natten. Må bare gjøre ting som gjør at jeg ikke sovner, det er utrolig vanskelig når natten har vært elendig. 

Gleder meg til å ligge i den store sengen min hjemme og bare slappe av og bare nyte dagene hjemme og julaften. Bare slappe av og bare ta det med ro. Lade batteriene til jeg skal begynne på jobb igjen.  

Ellers går det bra med meg :). Håper dere også har det bra.