Alene

En uke til skole!.

Når blir dere nervøse? Eller hva blir dere nervøse av? Er dere det ofte?

Vel akkurat nå så er jeg litt nervøs. Skole om en uke og det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til.

Men det er jo en ny start med nye, mange nye ting. Jeg er bare litt nervøs og nå går det utover nattesøvnen min. Sover utrolig lite om natta.

Enten så er jeg ikke trøtt eller så har jeg verdens verste natte søvn. Det er så mange tanker som er rundt i hode mitt. Tanker og spørsmål. Jeg er ikke sikker på at jeg kan svare på noen av de spørsmålene engang.

Det blir et nytt år med utfordringer. Det er det verste. Med mine problemer så blir det sikkert ti ganger vanskeligere nå enn før.

Kanskje får jeg en mindre klasse enn før. Jeg håper det. Det som jeg tenker mest på er hvordan engelsk og matte timene kommer til å bli. Det er det verste i hele verden. Jeg hater det! Vel hater er et sterkt ord, men det er sant.

Jeg jobber så utrolig hardt i engelsk og matte, men jeg klarer aldri å bli bedre. Engelsk eksamen gikk rett i dass. Jeg dommet så jævlig også. Lærerne er jo der for å hjelpe deg, men det er vanskelig.

De setter kravene så høye og det er så utrolig vanskelig for meg. Jeg kan ikke fylle ut kravene. Vis, bare vis jeg klarer det så er det ikke bra nok. Da føler jeg meg misslyket.

Jeg hater at kravene skal være så høye. Hvorfor det egentlig? De vil sikkert bare se hvem som er best og hvem som er værst.

Hver eneste engelsk time så følte jeg at de kjørte på meg med en diger stein. Hele jævla tiden. Det hjalp ikke med leksene, gloseprøvene eller i timene. Gjorde aldri leksene. Dreit bare i hele det faget.

Når ting er vanskelig så skjer det bare noe med kroppen min som gjør at ting blir vanskelig. Men det hjelper ikke med press fra lærere og foreldre.

Det gjør bare ting ti ganger værre. Jeg er bare redd for at det skal skje igjen. Det kan skje. Bare kanskje. Man vet ikke før det skjer.

Men da er det for sent allerede. Da har problemet kommet og jeg er tilbake til start. Jeg er ikke i mål. Jeg er ikke halvveis. Er i løpet. Men langt bak. Veldig langt bak.

Du jobber mindre når du ikke vet at du klarer det. Sånn føler jeg det.

Når jeg ser på bestevenninna min så ser jeg en jente som jobber hardt og kan alt som jeg ikke klarer. Hun er flinkere enn meg, penere enn meg. Finere hår. Hun er perfekt for meg.

Jeg er feigt og er bare teit og dum. Jeg er veldig heldig som har henne. Hun er verdens beste venninne i hele verden. Hun gjør meg glad.

Jeg er veldig glad for at hun vil være sammen med meg. Veldig glad. Hun gjør ting lettere for meg.

For hun kan jeg være sammen med og snakke sammen. Det kan være lite, men bety noe stort.

Skolen kommer jeg til å klare. La oss håpe på det. Vis ikke så skjer det som skjer. Med meg.