Tiden går enda

11 1 0
                                    

Kjenner på kroppen, den er sliten og hode verker som f... og jeg stirrer ned på et ark med spørsmål. Ser rundt meg og ser de andre skriver for harde livet og jobber, jeg ser ned på arket igjen og prøver å lese spørsmålet, igjen og igjen. Hvorfor klarer jeg det ikke? Jo, det er fordi jeg ikke har øvet noe på denne prøven. Jeg har trukket ned rullegardinen og ville ikke høre på hva lærern sier om dette kapitlet.

Når jeg trekker ned rullegardinen, så stenger jeg alt ute og er helt i min egen verden, jeg orker ikke engang å snakke med lærern min om hva det som skjedde, men jeg klarte ikke å holde tårene tilbake. Jeg følte at dette gikk ikke, det ble litt for mye for meg å huske og kunne på en gang og jeg bare trakk hele rullegardinen ned og ble stille, mer stille en vanlig. Jeg viste allerede der og da at jeg ville stryke, det er det første som kommer opp i hode mitt når dette skjer, dette er den andre gangen det skjer. Jeg er veldig sikker på at karakteren min i dette faget vill gå ned hvis jeg forsetter med dette, og det vil skje. 

Vi skal snart ut i utplassering og når vi kommer tilbake så er det ikke lenge til eksamen og tentamen, gruer meg som f... til den tiden kommer. Jeg vet at jeg må gjøre mitt beste, men jeg blir så urolig og redd og bobla bare kommer frem. Den er min verste fiende, men også min venn. Den er der når jeg trenger å være alene, den liksom forlater meg aldri. Den er der, kanskje resten av livet mitt, men akkurat nå er den der for meg, ikke på den gode måte, nå er den fienden min. 

Jeg har ikke det noe vanskelig, men det er ikke hele tiden lett å få bort den bobla, jeg vil bare løpe fra problemene mine, men det kan jeg ikke. Må møte dem og stå i det vanskelige, det bruker alltid mamma og pappa si til meg, så lett for dem. De har ikke tentamen og eksamen som prøver å kverke dem, ikke bokstavelig talt. Er ikke noe gla i sånne ting, sitte og skrive, få en dårlig karakter og føle deg verdiløs, meg i et nøtteskall. 

Vel, fikk tilbake prøven, gjett hvem som strøk på den. Jo, meg. Jeg strøk igjen i det samme faget, to ganger. Jeg kommer helt seriøst til å gå ned en karakter i det faget og det er jeg veldig sikker på. Jeg får bare elendige karakterer for tiden, jeg vet jo hvorfor. Men det er ikke lett med mange innleveringer og prøver i samme uke og så er det mye som skjer på hybelen som tar krefter i fra meg og så er det alltid noe på hjemmebanen. Herregud, livet mitt er så slitsomt nå. Gleder meg sånn passe til lærlingtiden, men ikke helt. Vet ikke hvorfor, men det er noe. 

AleneTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang