Alene

Skal jeg være lei meg eller glad?

Vel...i dag så fikk vi vite hvilken eksamen vi skal ha i skriftlig. Gjett hva jeg og klassen min kom opp i. Nei, vent litt! Ikke gjett. Jeg prøvde det på pappa, det endte ikke bra. Han sa alt mulig enn det jeg ville at han skulle si så jeg ga opp. Da skal jeg fortelle dere det. Engelsk. Jeg kom opp i engelsk. Det er det verste, etter matte da. Jeg ble ikke lei meg eller glad, jeg trudde jeg skulle gråte, men ingenting. Det var noen i klassen som gråt, men alle skjønte jo at vi måtte jo dette. Den andre klassen kom opp i matte. Jeg syntes jo synd på de som er i gruppa min som får matte. Jeg skjønner dem veldig godt, men det er lite vi kan gjøre med det.

Resten av dagen var det blandede følelser hos alle, det var mange som var lei seg og noen var sinte, de var faktisk noen som var glade for det de kom opp i. Jeg var sånn imellom glad og lei meg, det var egentlig rart, fra å være meg da. Det var bare så...jeg vet ikke, alle ble liksom sint, sure og glade på samme tid. Jeg skulle ønske at jeg kunne si noe til de som fikk matte og si at dette klarer de, men jeg er faktisk ikke sikker på at jeg kommer til å klare engelsken engang.
Men jeg vet at jeg må klare dette, jeg må bare klare dette. Dette er det vi har jobbet mot, helle tiden og hele året. Jeg kan ikke gi opp nå.

Men ellers har det gått ganske bra i dag, har bare slappa av. Det er lite jeg kan gjøre nå. Må bare jobbe hardt med engelsken og stå på fredag. Lettere sakt enn gjort, tro meg.