Alene

Jeg kom inn!

For noen dager siden fikk jeg vite hvilken skole jeg kom inn på. Jeg kom inn på første valget mitt, og det var resturang og matfag. Ble kjempe glad for å komme inn på det. Da er det ikke lenge til vi begynner på skolen igjen.

Skole er ikke akkurat min favoritt ting i verden, men jeg må jo gå på skole for å lære ting. For min del er skole bare slitsomt. For jeg er en jente som klarer ikke å få så godt kontakt med andre like fort som andre, jeg er litt sjenert. Så det er en stor utfordring for meg.

Hver eneste dag på ungdomsskolen så jeg at alle var sammen, mens jeg satt ved plassen min og leste, gjorde jeg noe feil i åttende? Hva gjorde jeg galt? Eller er det noe galt med meg?

Jeg fikk jo en venn, eller kan jeg kalle henne venn? Nei, jeg vil ikke kalle henne venn. Hun virker ikke som en venn for meg. Uansett. Jeg var jo sammen med henne, men det virket ikke sånn at hun ville være sammen med meg. Av og til så hatet jeg å være sammen med henne, men jeg ville ikke forlate henne. For da jeg ble alene. Det ville jeg ikke.

Vell...jeg slipper i allefall og se henne på to år da. Vi går ikke på samme skole, hun på sortland og jeg på Myre. Jeg får en ny klasse, kan vel ikke kalle den helt ny. Tre gutter fra klassen min skal også gå på den linja som meg. Gøy.

Det blir jo litt godt å begynne på skolen igjen, for da slipper jeg og være hjemme 24 timer i døgnet. Skolen er også bra, for da går tiden fort. For å bare hjemme er også litt kjedelig når du ikke har noe å gjøre. 

Det blir jo spennende å se hvordan klassen min blir og hvem som blir læreren min. 

Jeg skal gå to år her på skole og så skal jeg flytte. Jeg skal forsette med matlinja. Det blir jo godt å komme seg litt bort herfra. Da får jeg litt ro og ikke så masse mas rundt meg. Jeg har jo allerede begynt å tenke på flyttinga. Ja, jeg vet at det er to år til, men det er jo masse å tenke på.

Tiden før jeg fikk vite om jeg kom inn eller ikke, så var jeg ganske spent om jeg kom inn eller ikke. Men jeg kom inn.!