Skulke jenta

31 2 1
                                    

Vell.....hvor skal jeg begynne, jeg kan starte med at det var skole i dag. Det var det samme. I dag så øvet vi til norsk tentamen, det vanlige egentlig. Men da vi hadde naturfag så skulket jeg hele timen, når ting er vanskelig for meg så rømmer jeg fra problemene min.
Jeg er ikke stolt av det, men det er min måte å slippe unna det vanskelige, skolen er ikke min sterkeste side eller noe.
Jeg satt på do og det ringte inn. Og satt der litt lenge, for jeg ville ikke til timen, hadde virkelig ikke lyst.
Plutselig ringte telefonen min og gjett hvem som ringte, lærern min. Jeg var overrasket og ganske dum da jeg tok den og hun spurte hvor jeg var. På do svarte jeg, din dust. Hun sa at jeg måtte gå til timen, ja jeg skal gjøre det, igjen, dust. Hun hadde ringt mamma, og hun var i Tromsø. Hvorfor ringer du mamma? Hun kommer til å drepe meg. Ja, jeg vet at hun er, men hun kan kjefte som bare det. Jeg gikk ut og gikk mot laben og der var det selvfølgelig låst, de var på musikk rommet.
På veien tilbake så møter jeg venninna min. Hun gjør sånn at jeg ikke føler meg ensom eller alene. Så vi skravlet en lang stund.
Da jeg gikk tilbake så møtte jeg på lærern for b klassen, vi er del inn i a og b. Han sa at de har lett etter meg.
Da kom asistenten og hun spurte om hvorfor jeg skulket timen.
Jeg måtte jo si grunnen og begynnte å gråte, selvfølgelig.
Det er flaut å snakke om dette.
Sånn var min dag. Og den blir ikke bedre, jeg ville ikke si at den blir værre heller da.

Jeg er også på trening og har bare lyst til å slutte på det. Jeg liker ikke å være der, alle kjenner alle. De kjenner hverandre de andre og de tuller og tøyser med hverandre. Mens jeg er alene. Jeg vil virkelig dø. Akkurat nå.

Da jeg var ferdig på trening så var det ingen som var hjemme. De hadde spist middag og jeg måtte spille alene. Det var jo koselig.
Jeg tok frem en kniv og prøvde å skjære meg, men det fungerte det ikke. Fikk ikke en skramme.
Det trengte jeg virkelig ikke nå.
En lang og kjedelig ettermiddag for meg, dette er jo normalt for meg.

AleneWhere stories live. Discover now