Alene

Hjemme alene

I dag så har jeg hatt fritt fordi den andre klassen har hatt eksamen. Jeg har på fredagen, i engelsk. Men bare fordi jeg har hatt fritt så var jeg hjemme alene, i hele dag. Selv om jeg våknet klokka ti, så var det kjedelig å være hjemme. Jeg så jo på tv, men det var ingenting spennende. Nå vet jeg hvorfor vi er på skolen, for at tiden skal gå fortere. For her gikk tiden i sakte film, jeg hold på å sprekke. Skolen gjør bare at vi kan se "venne" våres og lære ting, men også for at tiden skal gå fortere for oss.

Mens jeg var hjemme så ryddet jeg kjøkkenet, det var ganske rotete der. Etterpå gjorde jeg litt engelsk lekser, lese litt og skrev litt. Det gjorde ikke at tiden gikk fortere, den gikk bare ti ganger saktere. Herregud! Dette var en kjempe lang dag, trudde at de aldri skulle komme hjem.

Da mamma kom hjem ble det endelig middag, og det var lasagne. Det var så godt. Det er det beste jeg vet, etter Taco og pizza. Det var sikkerlig godt. Selv om dagen har gått sakte så har jeg fått tid til å tenke på litt ting. Eller kan jeg kalle det ting? Jeg tar ikke mitt eget liv, enda. Jeg er snart ferdig med tiende og begynner snart på videregående. Jeg kan ikke bare gi opp nå, jeg har følt mye smerte og mye tap, men jeg gir ikke opp. Det er kanskje det jeg vil gjøre, men jeg kan ikke gjøre det. Selv om jeg vil.
Dette kan jeg klare, selv om det blir vanskelig på mange måter.

Ny klasse, ny lærere og ny skole. Det kan vel ikke være så vanskelig. Kanskje jeg må passe munnen min nå. Jeg er litt stor i munnen nå. Ikke litt engang. Det kan jeg klare selv om det blir nye ting og ny timeplan og alt, men jeg kan klare dette, vis jeg bare bestemmer meg for det. Ikke noe frykt, ikke noe frykt.