Alene

Første skoledag etter påskeferien

08:30 begynte skolen, klokka ringte og alle var samlet. Lærern min er sykemeldt, flott, skal være med ukjente lærere. Jeg er glad i lærern min, hun hjelper meg mye på skolen. Hun kjenner meg sånn som ingen andre gjør. Men det beste er at hun kommer til å være her litt. Vi øver til engelsk tentamen som vi har på fredag, to dager med øving. Da må jeg sikkert øve etter skolen også. Det kan jeg ikke gjøre, pappa kan ikke hjelpe meg heller ikke bestemor. Ingen kan hjelpe meg med dette. Jeg er så død akkurat nå. Denne uka kommer til å bli annerledes enn ukene før påske. Vi har å mange forskjellige tentamener, engelsk, matte, norsk og nynorsk. Jeg hater tentamen, det er det verste med skolen. Det verste! Mamma er borte og kan ikke hjelpe meg, hun bruker alltid å hjelpe meg med dette. Men denne gangen så er hun borte, urettferdig. Jeg savner mamma allerede, hun har vært borte i to dager bare. Pappa orker jeg ikke å spørre, han kan ikke eller orker ikke, jeg har kanskje ikke spurt han enda. Jeg er ikke flink i engelsk, det er det verste faget i tentamen. Jeg kommer til å stryke, det er jeg 100% sikker på. Vi har lest engelsk i en og halv time, og jeg er lei. De andre leser og leser, mens jeg sitter her og tenker, jeg kjeder meg. Endelig er det friminutt, bort i fra dette i femten minutter. Vi har kort pause i dag, på grunn av at det er onsdag. Onsdagene er litt annerledes på grunn av at alle blir delt i grupper. Vi er på forskjellige steder på onsdagene. Dette har vi gjort i tre år nå, så vi er vant med det. Det eneste jeg kan tenke på er at jeg kommer til å stryke på dette. Dere syntes sikkert at jeg tenker bare negativt om meg selv, men sånn er jeg bare, jeg har lært meg at det er den jeg er. Jeg har bare negative tanker. Det eneste vi skal gjøre i dag er å øve til engelsk tentamen, jeg er lei. Dette blir kjedelig.