Alene

Ingen er perfekte

Mamma har alltid fortalt meg at ingen er perfekte, alle gjør feil. Kanskje to ganger før de skjønner hva de gjør feil. Men ingen er perfekte.

Hvordan jeg ser på andre? Tynne, fine og perfekte. Alle sammen rundt meg, mamma er perfekt. Alle har fin kropp og kan gå i hva som helst, det kan ikke jeg for jeg er feit.

Jeg vil jo bli tynn, men det er ikke enkelt. For meg er ensomheten et veldig stort problem. Jeg trener to ganger i uka, men det blir kjedelig for jeg har ingen å trene sammen med. Har jo mamma, men blir ikke det samme for meg. Har veldig lyst å trene sammen med noen.

Men da kommer problemet, jeg har ikke så mange venner. Og er redd for at de skal si nei vis jeg spør. Sikkert fordi de har andre ting å gjøre eller noe. Skulle ønske at jeg hadde noen å trene sammen med.

Det er kjedelig med mamma for hun prater med noen der eller hører på musikk. Jeg hører jo også på musikk, men det ville være annerledes vis jeg trente sammen med noen.

Alle jentene trener for å få den perfekte sommerkroppen, det er det jeg har hørt. Men vet ikke om det er sannheten. De trener sikkert for at de liker det og går tur. Det er ikke meg. Jeg liker å gå tur, men ikke alene. Der kommer det igjen. Ensomhet.

Det er et stort problem for meg for jeg er ikke den jenta som tør å si noe som plager meg. Skulle ønske at jeg kunne gjøre det, men jeg gjør det ikke. Lurer egentlig på hvorfor? Sikkert fordi jeg er født sånn eller så er det en vane jeg har og ikke kan ordne det.

Skulle ønske at jeg var tynn som alle andre. Men da spørr jeg meg selv, blir jeg fornøyd med meg selv? Det kan hende eller ikke. For jeg er ikke dem. Jeg har vært feit siden ungdomsskolen, hvorfor forandre meg på grunn av å bli noen jeg ikke er? Det er ikke greit, ikke for meg. For jeg vil ikke bli noen jeg ikke er.

Når jeg tenker over det, så liker jeg den jeg er. Er fornøyd med hvordan jeg er og hvordan jeg ser ut. Jeg er ikke perfekt, men er fornøyd.

Skulle ønske at jeg kunne si det til meg selv. For egentlig er jeg ikke fornøyd. Dette er noe jeg tenker, men det er ikke sånn jeg føler meg. Føler meg feit og ikke passe noen klær. Jeg vil slutte å spise godteri, men klarer det ikke. Ikke hele tiden iallefall.

Jeg føler blikk i nakken når jeg er ute i gatene. Av andre ungdommer som ser på meg. Det er noe jeg tenker, det skjer egentlig aldri. Jeg passer ikke kjempe trange kjoler, liker ikke å gå i høyhælte sko eller å bruke sminke. Det er ikke noe som jeg liker. Syntes det viser for mye av meg.

Jeg føler meg veldig teit nå. Når jeg skriver dette. Jeg er verdens teiteste person i hele verden. Hva får jeg for å skrive? Jeg slipper takene mine ut, sånne tanker som jeg ikke forteller til noen andre enn dere som leser. Takk for at dere leser boka min. Dere aner ikke hvor mye dette betyr for meg at dere leser boka.

Tusen tusen takk for dere leser. Det betyr utrolig mye for meg. Dere aner ikke hvor mye. Jeg er glad for at dere leser boka min. Takk igjen. Er glad i dere som leser.

Vis dere noen gang føler det jeg føler så skriv til meg. Uansett hva. Kan ikke hele tiden hjelpe, men jeg skal prøve så godt som jeg kan å hjelpe dere.