WAKE UP CALL

But Alex!

Da det tilslutt demret for meg hva han nettopp hadde sagt, boblet det over i meg. Jeg så opp og møtte blikket hans såret, hans øyne skjønte like så godt som mine hva jeg følte. Det så ut som om han ikke helt hadde skjønt selv hva han hadde sagt, men når han så inn i øynene mine demret det for han også.

-You STILL love her?! Utbrøt jeg med et hopp i stemmen min, nesten som om jeg var i stemmeskiftet, og reiste meg opp raskt fra sofaen.

-How the FUCK can you love TWO PEOPLE at the same time!? Or am I just the "doll" you take whenever something bad happens between y'all! 

Der kom det ja, Detroit-slangen... Den kom alltid da jeg var sur, men jeg hadde virkelig ikke brukt den mye etter at jeg flyttet hit.

Marshall reiste seg opp etter meg og prøvde å ta hånden min i sin, men jeg rygget unna han med et fast blikk.

-Don't you have ANYTHING to say! 

-Alex... Begynte han og strøk meg over kinnet, men jeg kunne ikke tro han. Jeg dyttet han unna meg og stirret på han hardt.

-FUCK YOU!! I hope you got what you wanted, MARSHALL! Spyttet jeg og tok vesken min fra en stol like ved og snudde meg mot ham mens jeg gikk med faste skritt mot døren, tårene rant mens jeg trampet bortover.

-But Alex!! Ropte han etter meg, jeg gadd ikke snu meg mot han. Jeg var full av hat, men jeg snudde meg og møtte blikket hans strengt.

-Tell me one thing, Marshall. Han så meg inn i øynene fortapt og nikket, tårene mine rant fortsatt.

-Who do you love the most? Spurte jeg og så han inn i øynene, han sa ingenting og jeg så med mine egene øyne noe jeg aldri hadde sett han gjøre, han nølte.

Jeg så på ham, sjokkert, trist og ikke minst skuffet. Jeg følte meg  virkelig som en dokke, en dokke som man ble lei av så fort man fikk en ny en. En dokke man hadde som favoritt, men så fort man fikk en ny en glemte man den forrige...

-You used me... Sa jeg til slutt, han så på meg med store øyne.

-No! Alex...

-FUCK YOU!! YOU FUCKING USED ME!! Skrek jeg til han og dyttet han unna meg mens jeg kjente tårene rant mer og mer.

-Alex!! Noo!! I love you! Ropte han da jeg snudde rygen mot han og braste mot døren, jeg tok tak i dørhåndtaket og snudde meg mot han, øynene mine så kalde som is.

-Good, that makes one of us... Sa jeg, og kjente det stakk i hjertet da jeg så øynene hans så på meg sjokkert og begynte å få tårer. Jeg så på han en siste gang og snudde meg mot døren og gikk ut med faste skritt.

Jeg så Proof, Stacy og Brian sitte litt lenger unna og prøvde så godt jeg kunne å skjule tårene mens jeg gikk forbi dem bort til heisen, straks jeg var inne trykket på knappen for å lukke dørene og det siste jeg så før de lukket seg var øynene til Proof, Stacy og Brian før jeg hørte et høylytt skrik og et kræsj fra garderoben.

Jeg brast sammen i gråt og spurtet ut av heisen da den var i 1. etasje, holdt meg for munnen og kjente hånden ble stadig mer våt av de konstante fossene som strømmet ned ansiktet mitt.

Blikket hans hadde knust meg innvendig, og ordene som hadde kommet ut av min munn var grunnen til det... 

Jeg hadde ødelagt alt...