WAKE UP CALL

I'mma fighter

-Ahhh... Stønnet han smertefullt og sendte meg raskt et tappert smil, jeg sukket og dro den skitne genseren av ham så forsiktig jeg kunne og fikk nesten sjokk.

-Holy shit, man... Sa jeg da jeg så det store blåmerket på venstre siden hans og gikk rundt sengen for å se nærmere.

-Is it bad? Spurte han stønnende, jeg nikket trist.

-It's a huge bruise, but uhm... Can you breathe with no problems? Spurte jeg, han så på meg kort og trakk pusten. Jeg nikket til ham da jeg så det gikk uten problemer.

-At least, you haven't broken any ribs! I think... You better go see a doctor though... Sa jeg, han møtte blikket mitt og ristet på hodet.

-I can't afford that, besides it's in that case just a broken rib. The only thing to do is to suck it up... Sa han og stønnet litt mens han satte seg opp i sengen.

-I'mma fighter, y'know! Sa han og blunket til meg smilende.

-Thank god for that, that will for sure get you far in life! Sa jeg smilende og idet hørte vi utgangsdøren åpne seg og Kim kom gående inn på soverommet. Hun stirret hardt på meg og deretter på Marshall.

-The fuck happend to you? Spurte hun plaint, jeg skulle gjerne slått ned den lille hurpa, men da hadde jeg nok ødelagt ryktet mitt ved å røre en hore...

-He go... Begynte jeg, men Marshall stoppet meg ved å si noe annet.

-I fell. Sa han og så på henne, hun hevet øyenbrynene og satte i latter.

-Aight, you "fell".... Whatever, I'm not staying the night, I have to work the nightshift today... I'm leaving in an hour. Sa hun og snudde ryggen mot oss for å gå, men snudde seg mot oss igjen.

-And yeah. Before I forget it, your mom called, she sounded like she was crying or somethin... Sa hun og gikk ut i stuen igjen, Marshall møtte blikket mitt igjen.

-Coud you get the phone and some painkillers? Spurte han, jeg nikket og strøk han lett på kinnet før jeg reiste meg opp fra sengen og gikk inn på badet for å hente tablettene. Kim hadde akkurat vært ute og kjøpt en pakke som sto uåpnet på benken, jeg åpnet den og tok ut to sts for å være sikker på at det lindret smerten hans. Så gikk jeg inn i gangen og tok telefonen idet Kim kom mot meg. Hun lente seg inntil veggen og så på meg.

-What happend? Spurte hun, hun hørtes alvorlig ut.

-He fell, he told you. Sa jeg og møtte blikket hennes.

-Yeah right... Lo hun og gikk vekk, jeg viste henne fingeren mot bakhodet hennes så hun ikke så at jeg gjorde det før jeg gikk inn på soverommet igjen. Jeg ga Marshall tablettene, han svelget dem ned uten vann og så opp på meg takknemmelig før jeg ga ham mobilen. Han tastet inn nummeret til moren og tok den opp til øret, da hun svarte hørte jeg noen hulk fra andre enden.

-Ma, it's me. Why you crying? Spurte han og han fikk store sorgtunge øyne av det hun sa nå, jeg hørte ikke hva det var, men det måtte jo være trist!

-What?? Utbrøt han og tårer rant ned fra kinnet hans.

-Marshall, what is it? Spurte jeg urolig og tok hånden hans i min, det var en helt jævlig tabbe siden han klemte hånden min i sin på full styrke for å kontrollere seg. Jeg lagde en kort grimase siden jeg skvatt, men pustet ut kort og tenkte på noe annet.

Marshall sa ingenting mer før han la på og mistet telefonen ned i sengen ved siden av seg og stirret inn i veggen mens tårene rant.

-Marshall, what's wrong? Spurte jeg igjen, han møtte blikket mitt og dro meg inntil seg i en klem.

-RONNIE'S DEAD!! Utbrøt han og hulket på skulderen min.

Hva?!