WAKE UP CALL

Desperate

Da vi kom hjem, hjalp jeg Marshall ut av bilen og med en gang vi kom inn døren, datt han sammen igjen.

-What is it?? Spurte jeg raskt, han pekte foran seg. Han pekte på jakken som hang over ryggen på sofaen. Proof sin jakke. Jakken han hadde glemt i bryllupet...

Han reiste seg opp og gikk bort til jakken, så på den en stund før han tok den opp til nesen og luktet på den.

-It still fucking smells like him!! Ropte han, stemmen brast flere ganger idet han datt ned i sofaen. -How!? WHY!? WHY HIM!! Skrek han og slo inn i puta.

Det smertet meg å se han slik, og det smertet meg å vite at Proof aldri kom til å komme gående inn gjennom døren igjen med det store gliset sitt igjen. Men akkurat nå, var fokuset mitt på Marshall, han trengte meg.

-What can I do? Spurte jeg, han så ikke opp og hulket enda mer. -Marshall, what can I do---

-SHUT THE FUCK UP!!! Jeg skvatt til, men tok et skritt mot han. Han pustet tungt og pep hver gang han pustet, han ristet og gråt om hverandre. -You can't do nothing... You can't do nothing... You can't do nothing... Gjentok han om og om igjen.

-I'm just trying to help, please let me help you... Sa jeg litt trist, jeg forsøkte å ikke høres trist ut, men det funket ikke noe bra tydeligvis... Forsiktig satte jeg meg ned i sofaen ved siden av ham, og han sank mot meg. Jeg la armene mine rundt han og strøk han over ryggen. -You heard anything from the guys? Spurte jeg forsiktig, jeg ville få han til å snakke om det, åpne opp.

-They... They all coming over... Mumlet han frem. -He's coming too, right?? Han så opp og møtte blikket mitt. -Proof's coming too, this is all a joke. He's coming too, he'll be here. He's coming... Jeg så på han stille og prøvde desperat og holde tårene i sjakk mens jeg så han tro på løgnen. -He ain't dead, he ain't dead. Any minute now, he's coming through that door. I know it, he ain't gone. Han så meg inn i øynene, han visste han løy, men han ville tro på det han sa selv. -Proof's coming, we gonna have a party and we'll all be happy. Right, Alexis? Jeg fikk en klump i halsen og tårer i øynene, jeg pustet tungt mens jeg kjempet mot tårene.

-No... Sa jeg gråtkvalt, jeg så han knuses og tårer bygge seg opp i øynene hans nok en gang. -He's coming, but he won't be here, Marshall...

-No, he'll be here!! He ain't gone!! HE AIN'T ALLOWED TO!! Skrek han og sank inntil meg igjen. -He ain't allowed to, he ain't... Proof... Fuck, no! Skrek han, reiste seg opp og trampet opp trappen til soverommet. Jeg hørte døren bli smelt igjen og låst.

-Proof... Why did you leave us?? Spurte jeg meg selv og slapp ut de mangfoldige tårene jeg hadde holdt inne hele kvelden, for Marshall.