WAKE UP CALL

The wedding from hell

Jeg så inn i speilbildet mens jeg tok hånden over det blå kinnet mitt, jeg tok opp en børste og sminke. Forsiktig børstet jeg over blåmerket og sakte forsvant fargen fra kinnet mitt, men hevelsen var der fortsatt og det gjorde vondt å smile... 

Jeg så på kinnet mitt og en tåre unnslapp øyet mitt da jeg førte børsten ned til nakken min for å dekke merkene etter hånden hans. Sakte forsvant de og etterlot seg ingen spor... Jeg pustet ut og smilte kort, smerten brant gjennom kinnet da jeg brukte musklene i kjeven for å smile. Jeg så ned på hendene mine da det banket på døren. Jeg fikk store øyne.

-Who is it??? Spurte jeg raskt, dørhåndtaket ble dratt ned.

-It's Stacy, are you done with the makeup? Hun tittet inn døren, jeg smilte kort og nikket.

-Yeah, help me put on the dress before you do my hair? Hun nikket og løp bort til kjolen som hang i hjørnet, det var ikke den jeg egentlig ville ha, den jeg ville ha ble solgt idet jeg fikk den på meg... Så jeg tok det nest beste, kjolen var fin den og, men... Den var ikke det samme...

-Marshall's asking for you, you want me to invite him in? Sa hun idet hun kom tilbake med kjolen, jeg ristet på hodet og tok på meg kjolen. 

-I don't want to see him right now... Sa jeg stille og holdt tårene tilbake, I do...

-Oh, what has he done now?? Lo hun, jeg sukket og satte meg ned da brudekjolen var på og så inn i veggen.

-Nothing... I just don't want to see him. Can we talk about something else! Hun nikket raskt og begynte på håret mitt.

Jeg så inn i veggen og tankene mine gikk over til Marshall, jeg skulle ønske du visste det... Herregud som jeg ville gitt alt for å klemme han akkurat nå... Å holde rundt han, se smilet hans og de beroligende blå øynene hans. De dirty vitsene hans som alltid fikk meg i bedre humør og bare føle armene hans rundt meg en gang til... 

_______Marshall's POV________

Jeg hater å gå med dress. Jeg hater det, og jævla dress sko. Buksene er jo faen meg trangere enn tights! Jeg føler at visse ting er på utstilling...

Jeg gikk inn i kirka og så meg rundt, jeg følte meg jævlig ukomfortabel... Stacy gikk ut av et rom og møtte blikket mitt, hun hevet øyenbrynene mot meg smilende og gikk bort til meg.

-Hello, I don't think we've met! Sa hun spøkende og blunket til meg, jeg så ned i gulvet og puttet hendene i lomma. -You don't like wearing a suit, huh? Sa hun, jeg sukket.

-Where's Alex? Spurte jeg, bare for å bytte tema. Hun pekte inn på rommet bak henne. -Can I see her? Spurte jeg og tok et skritt frem.

-I'll ask her, she's not herself. She's probably really nervous. Sa hun smilende, jeg nikket da hun snudde seg rundt og gikk inn igjen. Jeg så meg rundt og møtte blikkene til D12, de løp bort til meg og klappet meg på skulderen støttende. 

-You straight, man? Sa Denaun, jeg sukket og så ned på skoene mine igjen. 

-Marshall? Jeg snudde meg rundt igjen og møtte blikket til Stacy. -She doesn't want to see you right now, I'm sorry... Jeg fikk hender på skuldrene mine bak meg og snudde meg mot dem uten en mine.

Vil hun ikke se meg? Har jeg gjort noe galt? Hvorfor får jeg ikke se henne...

-Good luck man, we be at first row. Sa Kuniva og gutta ga meg medfølende blikk mens de gikk over til første rad. Jeg så på døren stille...

Hvorfor vil hun ikke se meg?? Why? I just don't get it... 

-Marshall, over here! Jeg så opp fra tankene mine og smilte til jentene mine lett da de alle kom løpende bort til meg og Kim kom gående bak dem. -How you coping? Spurte hun forsiktig, jeg møtte bare blikket hennes og hun nikket forstålig.