Jeg så ned på ringen på fingeren min mens jeg satt på sengen i leiligheten min neste dag. Marshall hadde tatt blodprøve i dag, de skulle teste DNA-et i blodet hans med... Ungen jeg har i magen... Jeg så ned på ringen stille før jeg så opp og ut av vinduet. Hva om det ikke er hans? Hva skal jeg da gjøre?
Jeg tok opp mobilen idet den ringte og praktisk talt dyttet den opp til øret da jeg trykket svar.
-Marshall?? Have they said anything! What did the day! Did they tell you anything?? Are you the dad? Please tell me you're the dad! Setningene rullet ut av meg en etter en.
-Relax! Humret han. -You know, you should breath sometimes too... Jeg strøk meg over neseryggen med et sukk.
-I'm just worried, okay... Mumlet jeg, jeg hørte han satte seg ned i sengen.
-I know, but for now... Just calm down and think of whatever makes you happy. Aigh't? Jeg smilte kort og nikket for meg selv.
-Yeah... Well... What makes me happy is that you're almost been there a week now... How are you feeling? Han sukket kort.
-Like a teenage girl on a fucking diet. Jeg braste ut i latter, det var IKKE noe jeg forventet meg for å si det sånn! -Moody because I feel like I can't eat whatever I want to! And they won't let me work out for now, cause they need to watch me at all times... What the fuck am I supposed to do then?? Jeg lo kort.
-Masturbate as you always do when you're bored?
-Nah, against the rules. I learned that lesson to put it that way. Jeg braste ut i latter og sukket til meg selv med et smil.
-Horny bastard.
-What you expect! I can't fuck you and I can't masturbate, by the time I'm outta this bitch, I'll have blue balls and cling on to your ass like it's a damn human right. IT IS! Jeg hevet øyenbrynene.
-My ass is a human right?
-No, your ass is my right, it should be against the law to put me in a place that I can't have your ass at all times. Han sukket for seg selv. -I wanna get outta here... Just for a day or something, a couple of hours... I don't care, just for a small amount of time. Jeg smilte mens jeg så ned på ringen min.
-I can see what I can do, maybe if I come with you everywhere you go you can get out for a little amount of time. That way you'll have someone watching your every move.
-Yeah, that sounds great. You gonna wipe my ass while you're on it too? Sa han sarkastisk.
-Oh my God, Marshall... Don't be so negative!
-What? You are??
-NO! The fuck, wipe your own ass!
-What if I don't want to?
-Then that's your fucking problem, you sick fuck. Han braste ut i latter og kremtet kort. -But I gotta go...
-Oh... Why? I wanna talk to someone else than the voice in my head...
-Stop saying that, you sound like a crazy person.
-Fine, fine... No. Oh... Han tok et dypt åndedrag. -Before you go, can you... Han sukket og jeg hørte pusten hans skalv. -Can you just come here for 5 minutes or something... I have something you need to do for me.... Jeg nikket forsiktig, hva er det han vil som er så viktig for han?
-Of course... Are you okay? Et lite klynk unnslapp leppene hans.
-Yeah, just hurry. Please? Jeg nikket raskt.
-Yeah, I'll be right there. I'll be there in 10 minutes.
-Thank you.
-No problem... Smilte jeg og skulle til å legge på. -Hey! Jeg tok mobilen opp til øret igjen.
-What? Spurte jeg forsiktig.
-I love you. Jeg smilte og kjente kinnene mine rødme og bli varme.
-I love you too... Smilte jeg og la på mens jeg løp inn på soverommet mitt, jeg kledde på meg noe annet enn nattskjorten min, som var en av Marshall's GIGANTISKE t-skjorter... Jeg tok på meg jeans, en hvit singlet og Marshall's hettejakke over. Jeg sniffet den med lukkede øyne og bare nøt duften av han, gud som jeg savner å sove med armene hans rundt meg... Jeg kjente ensomheten sige inn igjen og holdt øynene mine lukket. Jeg så for meg Marshall komme gående inn døren og møte blikket mitt. Høre han si at han er tilbake og høre han si han er edru... For så å dra meg inntil det muskuløse brystet hans og legge de sterke armene sine rundt meg beskyttende mens han kysset pannen min...
Jeg åpnet øynene og så den tomme døråpningen, ingen Marshall... Ingen som helst... Jeg sukket og tok tak i medaljongen rundt halsen min med et svakt smil. "It wasn't a mistake, Alex... I love you."
Jeg tok et dypt åndedrag og bet meg selv i underleppa da jeg kom til å tenke på Proof. Det var han som fikk Marshall til å i det hele tatt vurdere å skrive den lappen... Hadde ikke han fått meg og Marshall inn på det rommet over baren, hadde vi ikke kysset... Vi hadde ikke ledd sammen og ligget sammen... Vi hadde ikke sagt at vi elsker hverandre... Alt jeg har med Marshall, er på grunn av Proof. Jeg snufset kort og klemte medaljongen hardt i hånden min. Takk, Proof... Tusen takk...
Jeg tok bilnøklene og skyndte meg ut døren mens jeg tørket tårene, jeg løp ut og ut på gaten. Jeg gikk bort til bilen min og så ned på mobilen min en liten stund, på bildet av Marshall som sov og Proof som lagde grimaser bak han. Bildet jeg tok av dem på flyet... Jeg smilte og la mobilen i lomma da jeg hørte et høyt smell og en smerte i ryggen og så enda et smell, denne gangen hørte jeg et smell i metall etterpå. Jeg snudde meg rundt med store øyne og så en svart bil kjøre raskt vekk. Jeg så ned på magen min, rødt begynte å danne seg på toppen min. Jeg puttet hånden min over det og så det var blod, jeg så opp igjen idet noen folk kom løpende mot meg i sakte film. En høy pipelyd overdøvet det de skrek til meg idet jeg falt på knærne foran bilen mens jeg holdt magen min som konstant blødde.
Synet mitt ble stadig mer utydelig, men midt i synsfeltet mitt så jeg noe hvitt som lyste sterkt. Jeg møtte de brune øynene hans idet han så på meg med store øyne, han ristet på hodet mot meg sakte. Jeg så på han med store øyne idet jeg prøvde å snakke, men fikk ikke ut et ord. Jeg klarte ikke si noe eller kontrollere meg selv... Han ristet på hodet mot meg og pekte på ringefingeren sin, jeg falt sammen på bakken med ansiktet mitt mot den slappe, blodige hånden min foran meg. Midt iblant det røde blodet som dekket hånden min, skinte ringen jeg fikk av Marshall... Marshall...
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...