WAKE UP CALL

Just... For now, okay?

Dagen etterpå satt jeg fortsatt ved siden av senge hans, de andre hadde dratt hjem for lengst. Jeg hadde "overnattet" her, sittende i stolen uten å slippe synet fra ham i håp om at han skulle våkne.

Men det var først i dag at de fjernet pustemaskinene og slangene, da hadde de vært sikre på at han ville våkne. Det var for 2 timer siden, jeg hadde fortsatt ikke sluppet han fra øynene mine og de lengtet etter å se hans blå, vakre øyne se tilbake på meg.

-I'm soo sorry... This is all my fault, I shouldn't have said that... I shouldn't have LIED to you! Oh my god... Var stort sett det eneste jeg hadde sagt til ham om og om igjen den siste dagen.

Jeg holdt hånden hans i et fast grep og la hodet ned i madrassen hans mens jeg gråt stille.

"Oh, for fuck sake! Stop crying! You CAN'T have more fluid in your fuckin body NOW??"

Jeg så opp og sukket høyt da jeg så "Marshall" sto og lente seg inntil veggen på motsatt side av rommet. Jeg ristet på hodet og så ned på den virkelige Marshall, som lå der med lukkede øyne rolig.

Plutselig satt, vi kaller han Slim, ved siden av Marshall og så ned på ham.

"Damn, WAKE UP!! HELLOOOO!! DUDE! WAKE THE FUCK UP!"

Han sto og vinket febrilsk over han mens han skrek, jeg svingte hånden min etter han, men selvfølgelig gikk den rett igjennom han. Han så opp på meg med et sjokkert uttrykk før han sendte meg et eplekjekt smil.

"Sorry, babygirl! Can do that shit..."

Lo han, jeg så ned på Marshall igjen og sukket stille for meg selv.

-Please, wake up... You're fucking ANNOYING... Sa jeg stille og smilte da jeg så Slim så på meg med en overdramatisert måping. Jeg lo kort.

"Ooooh, girl, I'm that guy over there. So you stop complaining, cause you love me..! I know you doo!"

-No, I don't YOU, I love HIM! 

"We're the same person, blondie!"

-First of all, I'm not blonde, I have black hair. COMPLETLY the opposit thing... SECOND! YOU are not HIM! YOU are Slim Shady, a FUCKING DOUCHEBAG! I don't love that side of him, I love Marshall! And he's polite!

"Ehrm..." Kremtet han og sendte meg et blikk.

-...when he's sober... SHUT UP!

"Well, if I'm Shady and you don't love that side of "HIM"... Why do you imagine me and not him..? Huh?"

-...Uhm...

Akkurat da begynte øyet til Marshall å rykke, jeg så på ham forventningsfullt.

-Marshall..? Jeg ristet lett i armen hans.

-Hmmm... Stønnet han og for første gang på nesten 2 dager, åpnet han øynene og så rett opp i det hvite taket, øynene hans justerte seg til det sterke lyset. Jeg tok hånden hans i min og felte en tåre da han møtte blikket mitt, han smilte til meg.

-I must be dead... Sa han og smilte til meg, jeg felte nok en tåre da han sa det og ristet på hodet mens jeg klemte hånden hans.

-No, you're not. I'm here, I'm really here... Sa jeg smilende, han klemte hånden min i sin og åpnet øynene helt for å se seg rundt før han la seg tilbake i sengen og slapp hånden min.

-Fuck... Sa han og så ned på hendene hans.

-Marshall, I'm so sorry! It's all my fault, I shouldn't have said--- 

-The truth? I'm glad you did, now you don't have to be unhappy, staying with me and shit... Sa han surt og så ut av vinduet, tårene strømmet på nå.

-No, Marshall... I'm sorry for lying to you. Sa jeg, pusten hans stoppet opp kort før han snudde seg mot meg og møtte blikket mitt.

-What? Spurte han, totalt lost.

-I do love you, I just didn't want to be your second choice... So I made it easier for both of us, at least I thought I would, by lying and telling I didn't love you... I'm so sorry!! Utbrøt jeg og brast ut i gråt, jeg kjente hånden hans på min og møtte blikket hans smilende gjennom alle tårene.

-You're not, my second choice Alex. Sa han og dro meg inntil seg, men jeg strittet i mot og lukket øynene mine stille da han omsider slapp taket rundt meg.

-What's wrong? Spurte han bekymret og smilte lett til meg da jeg møtte blikket hans.

-I think, we should just be friends... For now, okay? Sa jeg, han rykket til da jeg sa "just friends" og så ned på hendene sine igjen.

-I do love you, but I don't want it to be just sex between us... I want it to be proper, like dates, and, and cuddling! Romantic, y'know... Han så opp og møtte blikket mitt. -And public, no secrets... Han nikket og sukket kort.

-You've really changed... Sa han kort, jeg smilte til han lett.

-I grew up, one of us had too... Sa jeg spøkende, han lo kort og viste meg fingeren før han møtte blikket mitt.

-Growing up is so boring, rather be forever young!! Sa smilende og rakte tunge mot meg.

-You're so fucking childish... Sa jeg og lo kort.

-That's just something boring people say... Sa han lurt og ga meg et eplekjekt smil.

-Hey! I'm not boring! Sa jeg og lo kort.

-I know you aren't... Sa han og møtte blikket mitt stille, det var helt tydelig hva han hintet til. Jeg lo kort og så ned på hendene mine.

-This'll be hard... Sa han til slutt og brøt den kleine stillheten, jeg lo igjen og så opp med et skjevt smil.

-REALLY hard... Sa jeg meg enig og nikket.