WAKE UP CALL

The Premiere; Part 2

Under hele stykket, var det bare ett sted jeg klarte å se og som fikk oppmerksomheten min. Og det var den tomme stolen på første rad der han skulle vært. Der han skulle sittet og støttet meg...

Rett ved siden av satt Brian og smilte og klappet til meg, han trodde vel jeg så på han... Noe jeg flere ganger gjorde, men jeg så mest på den tomme plassen ved siden av han...

____________

-I didn't like the love scene, I was awful in that... Sa jeg mens jeg gikk inn i garderoben min etter premieren.

-You were great, Alexis!! Sa Brian idet han kom gående inn i garderoben min selv, jeg snudde meg mot han og smilte kort.

-Thanks... Sa jeg, han la hendene sine på hoftene mine og dro meg inntil han forsiktig og la leppene sine mot mine.

Jeg la hendene mine rundt nakken hans og presset han mot meg. Jeg hørte døren bli åpnet og så en skygge gå inn i rommet og stoppet opp, men jeg brydde meg ikke å sjekke hvem det var. Det var sikkert bare Stacy, etter en stund slapp jeg kysset og så inn i øynene til Brian smilende. Han smilte tilbake og kysset meg en gang til før han snudde seg mot skyggen og fikk et overrasket blikk, jeg snudde meg mot skyggen selv og fikk store øyne.

Han så på meg med store øyne, han holdt en blomsterbukett i hånden og møtte blikket mitt.

-Marshall... Sa jeg og gikk et skritt frem, han tok et skritt tilbake og øynene hans ble kalde.

-The plane was canceled, so I drove here. Sa han, han kjørte hit? -That's why I'm late. Han så bort på Brian før han så på meg. -Here... Han ga meg buketten, men tok konvelutten som lå i den vekk.

-Marshall, I---

-I'll leave you guys to it... Sa han og gikk ut, jeg snudde meg mot Brian. Han møtte blikket mitt og bare nikket før han falt ned i sofaen stille.

-Brian? Sa jeg, han så opp på meg. -I love you. Vent hva? HVA SA JEG?! HVA SKJEDDE!? HVA?! NEI!? GJØR JEG?! JEG GJØR VEL IKKE DET?! HVA MED MARSHALL!? Brian så på meg med store øyne og smilte til meg.

-I love you too. Sa han og smilte til meg lett, jeg nikket kort og gikk ut av rommet. Marshall var langt foran meg i gangen, jeg løftet kjolen litt opp og løp bort til han.

-Marshall! Ropte jeg, han snudde hodet mot meg halvveis uten å stoppe. -Marshall, please! Stop!! Ropte jeg, plutselig stoppet han og snudde seg mot meg. Det skjedde så raskt at jeg falt rett inn i brystet hans idet jeg skulle stoppe selv. Jeg så opp på han med store øyne og la armene mine rundt han mens jeg presset ansiktet mitt inn i brystet hans. -Don't go... I don't want you to leave like that... Please... Hulket jeg, han sa ingenting og pustet hardt. -I thought you wouldn't show up, and Brian did. He showed up, but he didn't give me flowers... Jeg snufset kort. -What did the letter say? Spurte jeg.

-N-Nothing. Sa han. -Nothing important. Forsiktig dyttet han meg vekk fra han og møtte blikket mitt. -I, uhm...

-Please, I can tell it's something important... Let me read it, Marshall! Sa jeg og snufset høyt, han ristet på hodet.

-It won't change anything, Alex! Sa han og snudde seg med ryggen mot meg. Jeg la armene mine rundt midjen hans bakfra og lente hodet mot ryggen hans.

-Let me see it... Please... Sa jeg stille og snudde han mot meg. Han møtte blikket mitt.

-No. Okay, whitegirl. Sa han, oh-oh... Måten han sa det på fikk meg til å føle meg skikkelig friendzoned av en eller annen grunn. -I'm gonna leave... Sa han og snudde seg og gikk, han stoppet opp etter en stund, men fortsatte å gå igjen.

-Marshall! Don't leave me!! Ropte jeg idet jeg kjente Brian sine armer rundt meg bakfra. Marshall snudde seg mot meg igjen, og øynene hans ble kalde straks han så Brian bak meg, men varme igjen da han møtte blikket mitt.

-Never, never leaving you... Sa han og snudde seg vekk fra meg og gikk. Jeg så ned i bakken idet Brian prikket meg på skulderen, jeg så opp på Marshall lenger borte i gangen. -I love you, okay! Ropte han og jeg så tårer renne ned kinnene hans. Det var da jeg følte noe rart... -I hate it, but I fucking do! Sa han og dro hetta over hodet idet han stormet vekk.

Det rare jeg følte... Var ikke kjærlighet...

Oh God...

Marshall's in my friendzone...

____________

Det er verdt det, jeg lover! Bare vær tålmodig! <3

Og hvis dere ønsker tidlige hint for neste kapittel eller noe, følg meg på twitter: EminemloverW98