WAKE UP CALL

A Chance

---------2 Måneder senere------

Jeg lo som bare rakkern etter siste øving da jeg og Chris gikk ned fra scenen sammen.

-Romeo, oh Romeo! God, it's so cliché! Lo Chris. -Are you nervous? Jeg møtte blikket hans og tørket de latterfulle tårene som hadde rent ned kinnene mine.

-A little... I mean, if you fuck it up you've really done it. You can't just do the scene again... Sa jeg og tok jakken min fra et av setene, han nikket kort.

-True, but you'll be fine. You're great at memorizing lines! I mean, you already knew the half of it by the first day... Jeg smilte av det. 

-Thanks, but it's still hard... I gotta say it like; Good Pilgrim, you do wrong your hand too much, which mannerly devotion shows in this. For saints have hands that pilgrims' hands do touch... And palm to palm is holy palmers kiss... Sa jeg og snudde meg mot han, han kremtet kort og tok hånden min i sin mens han så inn i øynene mine.

-Have not saints lips, and holy palmers too? Han strøk hånden min forsiktig.

-Aye pilgirm, lips that they must use in prayer. Jeg dro til meg hånden med et smil, han lo kort og tok hånden min igjen, jeg møtte blikket hans.

-O, then dear saint... Let lips do what hands do. They pray, grant thou, lest fair turn to despair... Han la hånden min mot brystet hans og tok et skritt mot meg, jeg så inn i øynene hans før jeg snudde meg rundt.

-Saints do not move, though grant for prayers sake. Chris gikk foran meg og så meg inn i øynene.

-Then move not, while my prayers effect I take... Han lente seg mot meg til leppene våre møttes, nølende dyttet jeg han forsiktig bort fra meg mens jeg ristet på hodet med et smil. -Thus from my lips, by thine, my sin is purged... Sa han og hevet øyenbrynet mot meg kjepphøyt. 

-Then have my lips the sin that they have took...

-Sin from thy lips? O trespass sweetly urged! Give me my sin again... Han lente seg mot meg igjen og leppene våre møttes nok en gang.

-Ehm... Am I interrupting something..? Jeg slapp kysset og så bort på en ganske så nervøs... Brian?! 

-Brian!! Lo jeg og klappet Chris på skulderen før jeg løp bort til han. -Not at all, we were just practising a scene! Please tell me you'll be here tomorrow for the premiere!! Sa jeg, Chris klappet meg på skulderen idet han gikk forbi oss og ut døren, jeg smilte stort til Brian.

-Of course, I'll be there. Smilte han og kremtet kort.

-At least I know you'll be there... Sa jeg og satte meg ned på den nærmeste stolen med et sukk. Brian satte seg ned ved siden av meg.

-He hasn't called or anyhing? Spurte han stille, jeg ristet på hodet sakte.

-No... I hope he got the tickets and just want to make an entrance... Sa jeg stille, Marshall vil vel ikke svikte meg? Han kommer vel? Åh glem det nå! -Ehrm, why are you here? Spurte jeg og møtte blikket hans smilende. Han kremtet og så ned på hendene sine.

-I... I really, uhm... I need to tell you something, well... Or ask you something too... Ehm... Jeg hevet øyenbrynene mot han. Jeg førte fingrene mine gjennom det blonde håret mitt, ja jeg måtte farge det blondt på grunn av rollen... -I'm stupid. Jeg så på han med store øyne.

-No, you're not?? Where did that come from?? Lo jeg nervøst, han møtte blikket mitt.

-I'm stupid because I still... I still love you, Alexis... Sa han, de brune øynene hans så inn i mine blå. -I know it's stupid, since I know you still have feelings for Marshall and you just got out of a pretty serious relationship, but I had to take the chance... I love you, I thought I could get over you, I kept thinking of our last Skype-call to make myself angry at you... But when you called Stacy and she told me you and Marshall had broken up... It was like a burden was lifted off my shoulders, now I had a chance... Jeg så på han sjokkert, sa han virkelig dette til meg?? Brian elsket meg fortsatt?? -And, I would never do what Marshall have done to you... Never ever would I do such a thing to break your heart. It's so fucked up that he can turn such a beautiful, loving and caring person down just like that. So I'm asking you, Alexis... Would you like to go out with me some time..? Han så ned på hendene sine.

Beautiful, loving and caring person? Jeg så ned på smykket rundt halsen min, den var mitt løfte om at jeg skulle vente på han... Jeg så opp på Brian.

-I... This is so much to take in... Han nikket forstålig. -But... You are right, I still care for Marshall... But if he won't show up one of the most important days in my life, he doesn't care about me... Tenkte jeg høyt. -If he doesn't show up tomorrow... If Marshall doesn't care about me as much as I care about him and doesn't show up tomorrow, I want to get over him... Jeg møtte blikket til Brian. -And I would go out with you, because... I may or may not have feelings for you, I don't know exactly... I haven't thought of you as my boyfriend in a long time, maybe I never will, but only time will tell... Sa jeg og åpnet smykket og tok opp den lille lappen.

"It wasn't a mistake, Alex. I love you."

Then prove it by showing up tomorrow...

_________

Spørsmål: Team Marshall eller Team Brian? Gi grunner! :D