______Marshall's POV______
This fucking suit is killing my balls!
Jeg så på Alex forsiktig mens jeg prøvde å bevege meg slik at det ikke gjorde like vondt. , hun stønnet kort og jeg stoppet raskt med store øyne.
Don't moan right now, will ya..?
Forsiktig dro jeg buksa litt ned, ikke for mye, men litt. Og folk lurer på hvorfor jeg sagger?? Jeg trenger nok plass for faen!
-Don't... Don't hurt me... Please... Hvisket hun pipende, jeg la hånden min på midjen hennes og strøk over den myke huden hennes forsiktig mens jeg fulgte med på ansiktet hennes.
-Shhh, I'm here... He won't hurt you... Hvisket jeg, ansiktsutrykket hennes roet seg og hun krøp nærmere meg til hun hadde hodet i brystet mitt. Jeg kysset henne på pannen og holdt rundt henne.
If I ever see that motherfucker again, I'll fucking kill him for doing this to her... Jeg så bort på klokken, 3 om morgenen. Shady's hour! Joking...
-It's 3 am in the morning... Sa jeg forsiktig ut i luften, Alex grep tak i skjorten min og holdt den i knyttneven sin, jeg smilte kort og strøk kinnet hennes, forsiktig så hun ikke fikk vondt. Even with a bruise covering half her face, she's pretty. Maybe that's just me and my fucked up head, but... -3 am in the morning... Faen da, jeg kommer ikke på noe mer... Faen!
I tillegg til det problemet med skrive-sperre, får jeg ikke sove. Jeg vil ikke bruke piller for å sove, jeg tør ikke. Av flere grunner, men de viktigste er at jeg ikke vil at jentene mine skal vokse opp uten meg. Uten en far, slik som jeg gjorde. Jeg kan ikke. En annen grunn er... henne. Hun vil ikke være sammen med noen som bruker piller og kan dø når som helst, i følge henne... So I can come back a brand new me, she helped see me through. Så jeg prøver, å ikke ta noen piller, men jeg får dermed ikke sove.. Jeg har vært våken hver natt hele uka, jeg føler meg helt jævlig... Av flere grunner, men det at jeg ikke får sove er nok hovedgrunnen.
Jeg snudde hodet mitt forsiktig så jeg så på henne, jeg smilte kort. Der er hun... I armene mine... Og sover, hun er så vakker... Hun fortjente ikke Brian eller det han gjorde mot henne, ikke det grann. Hun fortjener det beste og jeg vil gi henne det, hun må bare komme til seg selv igjen...
_______Alex's POV______
Jeg åpnet øynene forsiktig og så inn i den hvite skjorten hans, hånden min holdt skjorten hans og hadde krøllet den til skikkelig. Jeg slapp taket i han og pustet kort.
-You awake? Jeg så opp på Marshall trøtt, forventet ikke at han var våken på denne tiden... Hvor lenge har jeg sovet?!
-What time is it? Spurte jeg raskt, han gned seg i øynene og så opp raskt.
-9 am. Sa han, jeg sukket kort og la hodet ned i puta og så opp i taket. -Why?
-I have to call my mom... Sa jeg forsiktig, han nikket. -Just to say where I am and whom I with...
-I'll get your phone. Sa han og reiste seg opp fra sengen, han vagget bortover gulvet sakte, jeg så på han spørrende og satte meg opp i sengen.
-Why do you walk like that? Did he kick you in the balls?? Spurte jeg urolig, han møtte blikket mitt og lo kort før han ristet på hodet.
-These pants have crushed my balls the whole night, don't worry about it... Sa han uten å slutte å gå. -You know what, these motherfuckers are going off! Sa han og dro av seg buksene så han bare sto i boxer og pustet ut, jeg smilte kort og så bort. He's got a nice ass okay... -Right, phone. Han gikk ut av rommet.
VOUS LISEZ
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...