WAKE UP CALL

When the rage takes over

Jeg så ned på hendene mine da han kom gående inn i rommet. En av sykepleierne hadde sagt i fra og spurt meg om det var greit, jeg hadde sagt ja. For... Jeg er ikke en pyse. Og jeg er ikke redd for han. Selv om Marshall ikke er her og kan beskytte meg om jeg trenger det, vet jeg at jeg klarer meg selv. Dessuten, hadde Marshall visst om at Brian var her ville han dratt frem motorsagen sin og halshug han... Ehrm...

-Dear God, are you okay?? Spurte han og satte seg ned på stolen ved siden av meg. Jeg møtte blikket hans hardt.

-Why do you fucking care? Spyttet jeg surt, han sukket og så ned på hendene sine.

-Because I was a fucking ASS. Han så opp igjen. -I know, I was drunk. But being drunk is no excuse for the way I acted or treated you the days before our wedding--- Han sluttet å snakke da han så ringen på fingeren min, jeg snurret den runt ringefingeren min stille for meg selv. Jeg så opp da han ikke sa noe på en stund. Han møtte blikket mitt hardt. -You're marriying HIM..? Jeg hevet øyenbrynet mitt mot han.

-Maybe I should call HIM so he can beat your ass again. Sa jeg surt, han tok seg til tinningen med et sukk. Jeg himlet med øynene. -Why the hell are you even here? You're damn lucky Marshall isn't here! Cause I wouldn't even TRY to stop him when he knocks you out! You know he has been boxing right?? Sa jeg med et glis, han kommer til å falle til bakken som en liten.

-I'm here to see how you are... And... I heard you lost our baby and... Jeg så på han stille.

-Yeah, they called you? Han nikket forsiktig. -Fucked up isn't it? I shouldn't be sad about it with the way I was PREGNATED... Han så ned. -But I am. I lost my child...

-I'm really sorry, Alexis. Han tok hånden min i sin idet døren til rommet ble sparket opp og Marshall kom inn med et lite smil, det var inntil han så Brian. Smilet hans forsvant og han smatt foraver, dro opp Brian fra stolen og smalt han inn i vegged med rasende øyne. Hele kroppen hans ristet av raseri mens han så på Brian drepende.

-Give me ONE FUCKING REASON of why I shouldn't BEAT YOUR ASS TO THE FLOOR!!!! Hylte han i ansiktet på Brian. Jeg så på han med store øyne idet Brian svelget hardt.

-I was just... I... I was just--- Marshall slo han inn i veggen en gang til.

-YOU WAS JUST WHAT?! HOLDING ALEX'S HAND!? 

-It wasn't what it looked like! Sa jeg raskt, jeg ville at Marshall skulle banke opp Brian for HALLO, OBVIOSLY!? Men jeg ville ikke at han skulle tro det var noe som skjedde mellom oss akkurat der og da! Marshall så ikke bort på Brian da Brian så bort på meg.

-DON'T YOU EVEN FUCKING LOOK AT HER FAGGOT!!! Han kastet Brian inn i veggen på andre siden av rommet, jeg fikk store øyne og så på Marshall med et gap. Hva i alle... Marshall braste mot Brian igjen og dro han opp med en arm, lyn ut av øynene på han mens han stirret inn i øynene på Brian hardt. -If I ever see you here again, if I ever see you TOUCHING her again..! Brian svelget hardt. -I may be fucking sober now and maybe more mature... But don't think for a SECOND that with my soberness, my craziness dissapeared..!!

-Marshall I---- 

-Don't even fucking call me that, faggot! IT'S SLIM AND I WILL CUT YOU OPEN AND HANG YOU WITH YOUR FUCKING ORGANS IF I EVER SEE YOU AGAIN!!!! Jeg så på Marshall med store øyne, det var faen meg nesten som om han var en annen fuckings PERSON!!!! 

-Marshall..? Sa jeg stille, han slapp ut et forbannet skrik og slo til Brian hardt. Leger kom løpende inn i rommet og så hva som skjedde, de grep tak i Marshall. Han sparket og skrek mot Brian idet han tørket den blodige nesen sin.

-FUCKING BITCH!!! LET ME FUCKING GO AND LET ME KILL THIS FUCKING FAGGOT!!!! Skrek han og sparket og hoppet for å komme seg ut av grepet. 5 leger måtte til for å holde han nede mot gulvet. Han stoppet ikke selv om han ikke kunne komme seg opp, han fortsatte å kjempe for å komme seg ut.

-MARSHALL!!! Ropte jeg, han møtte blikket mitt med drepende, kalde øyne. Hva faen?! 

-WHAT!!! Skrek han tilbake. Okay, hva faen! Jeg reiste meg opp fra sengen og slo han i hodet.

-SNAP OUT OF IT!!! Hylte jeg, Brian og legene så på meg med store øyne idet Marshall slapp ut et stønn.

-Ooow?? The fuck you hit me for... GET THE FUCK OFF OF ME, Y'ALL ARE BREAKING MY DAMN BACK!! Sa han irritert, legene hjalp han opp før de hjalp meg tilbake til sengen. Jeg så på Marshall spørrende idet en av legene sjekket om stingene mitt hadde gått opp. Han møtte blikket mitt og det så nesten ut som om han skjønte hva som nettopp hadde skjedd. Han bet seg i underleppa og så ned for så å sette seg ned i stolen lengst unna meg mens han tok opp mobilen for å spille pac-man eller noe i den dur. Som vanlig. Jeg fortsatte å stirre på han, det jeg nettopp så... Var faen meg ikke han...