Jeg tok opp mobilen for noe som virket som 100. gang... Men fortsatt ikke noe svar, bare den jævla telefonsvareren.
-Please pick up, please pick up, please-
-Hello? Jeg fikk store øyne og satte meg opp i sittende stilling og pep lavt.
-Ma- Marshall! Where are you! Skrek jeg redd og tørket vekk tårene på det stive kinnet mitt.
-Out, why you crying?? Spurte han, jeg hørte uroen i stemmen hans. Jeg pustet ut takknemmelig.
-I was so worried that you... Oh my god! Gråt jeg, han kremtet kort.
-What? What did I apperantly NOT do? Spurte han, jeg lo kort.
-I thought you might had done something, something... Terrible! I know that you are very, you know....
-Bab-Alex... I'm sorry for putting you through that, I just got a tattoo haha...
-No, please... Call me baby, I know it sounds stupid, but I miss it.
-Uhm, sure baby. Jeg smilte fornøyd mens jeg tørket tårene.
-Thank you, and get home! And what do you mean by "I got a tattoo"??
-Well, I kinda felt like it... You'll probably get mad when I get back though... Sa han og lo nervøst.
-..Why? Spurte jeg nervøs på om han hadde tatovert en tatovering av meg med et eller annet slemt noe...
-Nothin about you, I promise. It's more about me. Whatever, I'm right around the corner.
-You're calling while you're driving? Damn, what a bad-ass boyfriend I have... Lo jeg, han lo med meg og kremtet kort.
-I'm outside. Sa han lattermild og la på. Jeg løp ned trappen og praktisk talt hoppet opp i armene hans da han kom inn døren til huset.
-Woooow..! Utbrøt han smilende mens han klemte godt rundt meg. -I'm so sorry, Alex... I promi- I SWEAR that I won't get addicted, okay? Han så på meg med øyne som talte sannhet og atter sannhet.
-Okay. Sa jeg smilende og tørket tårene, jeg møtte blikket hans kritisk etter en stund. -Aight, show me the demon on your body... Jeg MENTE tatoveringen han hadde tatt, men GUD som jeg ikke tenkte før det kom ut av munnen min...
-...WHAT??? Han satte i latter, mens jeg begynte å ligne mer og mer på en dæsj med ketchup... Han møtte blikket mitt alvorlig med et sprekkeferdig smil. -Alex, I know you want my dick, but what the fuc- Jeg slo han i magen så han endte opp krumbøyd mens han lo seg skakk.
-Why do you always take it the wrong way! Sa jeg og ristet på hodet smilende.
-Uh-HUM! Kremtet han og pekte på meg. -YOU got red as a fucking tomato, BEFORE I told YOU what I was thinkin! So you take that shit the wrong way too, in this case, I AIN'T special!
-...God, childish little idiot.
-I'm taller than you?
-FUCK YOU!! Sa jeg smilende og slo han på hånden, han skvatt unna og møtte blikket mitt.
-Don't hit there! That's where the tattoo is... Lo han, jeg så på han kritisk. Han strakk hånden mot meg og lot meg dra opp ermene så jeg fikk se tatoveringen.
Den var ikke langt oppe, den var på håndleddet hand så jeg trengte ikke dra den opp mye (desverre)... Jeg så på teksten:
"Slit Me"
Etterfulgt av en pil som pekte direkte på pulsåren i håndleddet, jeg møtte blikket hans med smale øyne.
-Told you, I felt like it. I didn't do it though! Sa han og hevet hendene opp forsvarlig mot meg.
-Sure.... Just don't use the "instructions" that you have there... Sa jeg og pekte på tatoveringen, han lo kort mens han dro meg inntil seg og så meg inn i øynene.
-No, not when I have you... Sa han og lente seg mot meg til leppene våre møttes.
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...