WAKE UP CALL

Rehab

-Full name please? Spurte damen bak skranken, han kremtet kort.

-Marshall Bruce Mathers... Sa han og så seg rundt i rommet.

-Age? 

-35... Han så bort på meg, jeg holdt den skjelvende hånden hans i min og smilte til han.

-Oldie. Sa jeg smilende, han lo kort og sukket for seg selv.

-And why are you here? Hun så opp på han, han svelget hardt og så ned.

-I'm an addict... Sa han forsiktig, jeg strøk han over ryggen beroligende.

-To..? Han klemte hånden min i sin.

-Pills and stuff... 

-You have to be more specific, Mr. Mathers... Han sukket.

-Xanax, Methadone, Valium, Vicodin, Ecstasy... I'm also an... Alcoholic... I smoke weed, basically every day... Hun nikket og skrev det ned, jeg visste ikke at det var så mye... Jeg kjente nok en kvalme bygge seg opp, faen da!! Var da voldsomt så kvalm jeg var i dag da...

-Okay, Mr. Mathers. If you and Ms. Cubard can follow me and I'll show you your room. Smilte hun og tok opp en bunke papirer, vi fulgte etter henne gjennom en gang. Det var faktisk ganske fint her, det minnet mer om et hotell/spa enn et rehabiliteringssenter. -We have room 314 for you... Han lente seg mot meg.

-Not 313? Now I'm disappointed... Hvisket han i øret mitt, jeg himlet med øynene mot han. Vi gikk inn på rommet og jeg slapp taket i hånden hans, han satte seg på sengen og la bagen sin på gulvet foran han. Han så seg rundt stille, jeg snudde meg mot damen bak meg.

-So, he can write as he wants right? Sa jeg raskt, hun nikket.

-Yes, it's good for the patients to have something else to think about, it won't be a problem. Sa hun og smilte til meg lett. -You can stay for 30 minutes, Ms. Cubard. I'll be back when you have to leave. Jeg nikket og hun lukket igjen døren da hun gikk. Jeg snudde meg mot han.

-See? No problem--- Jeg holdt meg for munnen og spurtet inn på badet, jeg kastet opp i toalettet. Marshall fulgte rett etter meg og holdt håret mitt vekk.

-You've been sick all day, what's up?? Spurte han urolig, jeg snudde meg mot han sakte og møtte blikket hans.

-DOES IT LOOK LIKE I'M A DOCTOR... Sa jeg surt, han fikk store øyne og hevet hendene mot meg.

-Damn, relax woman! Sa han og så på meg spørrende. Jeg gadd ikke si unnskyld, jeg bare himlet med øynene og reiste meg opp fra gulvet. Han fulgte etter meg da jeg gikk mot døren. -You on your period or something? Jeg lagde en sur lyd mot han.

-No.... Sa jeg surt, han tok hånden min i sin raskt og snudde meg rundt. Han så meg inn i øynene.

-Tell me. I don't want you to leave me here when you're pissed at me. Sa han og så på meg alvorlig, jeg la pannen min mot brystet hans og tårene begynte å renne.

-I'm not pissed at you... Hulket jeg inn i brystet hans, han så på meg spørrende idet han la armene sine rundt meg.

-Okay... Sa han stille. -It's okay, don't cry Whitegirl.... Jeg smilte kort og tørket tårene raskt da døren ble åpnet og damen kom gående inn igjen. Jeg sukket og slapp taket rundt han.

-Visitor hours are over for the day, Ms. Cubard... Sa hun, jeg nikket og smilte til han raskt.

-You be good, whiteboy. Lo jeg, han himlet med øynene.

-I'll try to behave... Lo han sarkastisk, jeg himlet med øynene med et lite smil og kysset han raskt.

-I'll come back tomorrow, I promise. Han nikket og jeg sendte han et siste smil før jeg gikk ut døren og ut til bilen. Mens jeg gikk bortover parkerinsplassen, suste tankene mine i hodet over hva som hadde skjedd... Ikke bare det faktum med at Marshall nå var på et rehabiliterings senter, men hva vi hadde snakket om. 

Jeg satte meg inn i bilen og stirret bare fremfor meg, ned i den kalde asfalten.

Når var det sist gang jeg hadde... En måned... Jeg fikk store øyne... Jeg er to uker over tiden...