Da legene gikk ut så jeg bort på Marshall spørrende. Han strøk over neseryggen med lukkede øyne.
-Marshall, what the fuck was that? Spurte jeg, han så opp på meg med et sukk.
-Basically? Blinded rage. Jeg himlet med øynene.
-Stop worriyng about me when it comes to Brian. I can take care of myself. Han hevet det ene øyenrbrynet og sendte meg et blikk. -...I know it's ironic that I'm in the hospital right now, but I can!
-Yeah, well... Start with it. Jeg fikk store øyne. -Fuck, I'm sorry. I just... Ugh...
-What's going on? Tell me... Sa jeg stille, han møtte blikket mitt. Jeg sukket da jeg så øynene hans. -Trouble sleeping again? Han nikket forsiktig og la hodet sitt i fanget mitt med et sukk. Jeg la hendene mine på hodet hans og førte fingrene mine gjennom det kort, brune håret hans. -Has something happened? I mean... You didn't have trouble sleeping before yesterday?
-No... Nothing... Nothing major, I'll be fine. Sa han stille.
-You sure? You don't sound like you're healing to say the least... Han sa ingenting. -Baby, I ca--- Han tok et skarpt inntak av luft. -What?
-N-nothing... Just... Nah, nothing... Jeg så på han spørrende, men bestemte meg ikke for å pushe han. Det var tydelig at det var noe som gjorde han trist, og hvis han ikke var klar for å snakke om det ville jeg ikke pushe han til noe han ikke følte seg komfortabel å snakke om. Dessuten, det er sikkert noe personlig. Jeg har nok egentlig ikke noe å gjøre med det, så hva er vitsen for meg å være en gullgraver å grave i hans personlige problemer? Jeg vet han har problemer og han vet jeg er der for han, han sier det til meg når han er klar. Eller ikke i det hele tatt, så lenge han vet jeg er der for han er jeg fornøyd.
-You know I'm here for you no matter what... You can tell me when you're ready or never tell me. I don't care, as long as you know I'll always be here for you. Sa jeg stille mens jeg strøk håret hans stille.
-Mhm... I know... Mumlet han forsiktig, jeg så opp idet døren ble åpnet og Stacy kom gående inn. Jeg smilte til henne lett, Marshall rikket seg ikke fra fanget mitt. Hun så på han med et lite smil idet han lukket øynene, hun møtte blikket mitt.
-You okay? Spurte hun lavt, sikkert for å ikke forstyrre skjønnhetssøvnen til prinsessa i fanget mitt.
-Yeah, I'm fine. Sa jeg og så ned på Marshall idet han pustet roligere, han sov. Takk Gud... Hun satte seg på stolen på andre siden av meg, motsatt side av der Marshall sov.
-What's up with him? Sa hun stille og så på meg med et tappert smil.
-He doesn't want to tell me... Svarte jeg bare og så ned på han.
-Why? Is he cheating on you or something?? Jeg hevet øyenbrynet mot henne.
-No? The fuck, Marshall would never cheat on me. I know him better than anyone... Hun så tilbake på han.
-Well... Uhm... To be fair, he did cheat on Kim with you didn't he? Jeg så bort på henne.
-Yeah, but he's sober now meathead. He was drunk and so was I. He'd never done that if he was sober... Ouch, den gjorde litt vondt. Han ville ikke prøvd seg dersom han var edru... Jaja, it happened. Can't do shit about it now. So fuck it.
-Hm... Then what is it?? Jeg hevet skuldrene.
-I don't know! He acts sad, he won't sleep, it's almost as if he's depressed all over again. Jeg sukket og strøk gjennom håret hans igjen. -What is it you're hiding, Marshie... Han slapp ut et surt grynt.
-Ey, don't call me that moshi-fuck word... Sa han søvnig. Jeg lo kort og kysset hodet hans.
-Go back to sleep and I won't call you Marshie. Marshie. Sa jeg stille, Stacy lo for seg selv stille da han sovnet nok en gang. -I don't think he heard our conversation... Just the... Jeg lo kort. -Just the moshi-fuck word. Stacy himlet med øynene med et lite smil.
-He's cute though. To be swearing in every sentence, he's a cutie. Jeg så på henne med et lite smil.
-Ooooooh, does Stacy have a crush on Emineeeeeeem?? Sa jeg med et glis, hun fikk store øyne.
-Wow, wow, wow, wow, WOW! I said he acts CUTE! He's sooooo not my type! Jeg hevet øyenbrynet.
-Haha, Marshall isn't anyone's type really. He's a type for himself. If he could, he'd date himself and probably fuck himself too. I'm not even kidding, his ego is HUGE. Hun braste ut i latter. -He keeps showing off his ass so, maybe he's gay... For himself...
-Stop! You're killing me! Lo hun, jeg smilte og vinket henne til meg. -I misse you baby... Sa hun og ga meg en latterfull klem.
-Normally... I wouldn't complain right now, but I rather have Alex's boobs over me than Stacy's. Hørtes en trøtt stemme.
-I swear to God Marshall!! You dirty bastard! Sa Stacy og slo han på brystet, han braste ut i latter. Jeg smilte og kysset han på nesen, han så på meg spørrende.
-Why'd you kiss my nose? Of ALL things, you kiss my NOSE? Jeg lo kort.
-Poooooointyyy! Han himlet med øynene, jeg gliste til han uskyldig før vi alle begynte å snakke om noe random, jeg kikket bort på Marshall fra tid til annen gjennom samtalen. Selv om han smilte og så glad ut, kunne jeg se tristhet i øynene hans. Det er noe som plager han, noe skikkelig trist som han blir nedfor av. Jeg har så lyst til å hjelpe han i bedre humør... I morgen... Da blir jeg skrevet ut og kan dra hjem, da skal jeg snakke med han. Prøve å få han til å si noe, det trenger ikke være eksakt, han kan snakke i sirkler, jeg vil ikke klandre han. Men han må snakke med noen om dette... Om det så ikke er meg.
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...