Proof så fra meg til Marshall da vi forklarte at vi nå bare skulle være venner, inntil en av oss tar hintet og får oss sammen offentlig.
-So... You're just friends now..? Spurte han og klødde seg i bakhodet mens han lente seg tilbake i sofaen.
Marshall hadde nettopp fått dra hjem og jeg hadde gitt han en real runde for å si det sånn!
...
Kjefting, altså! ...
-Yeah. Bekreftet jeg og møtte blikket til Marshall kort, han smilte lett til meg.
Ding! Dong!
Marshall snudde seg mot døren idet den åpnet seg og lillebroren hans Nathan løp inn og så opp på han sur.
-Marsh, what the FUCK!? Utbrøt han og stirret på storebroen med et surt blikk, fy flate som tiden gikk! Det var som om det var i går han løp rundt i bleier! Haha! Tenk at det er 13 år siden...
-Nate... Ah! Is mom with ya too! Utbrøt Marshall og braste mot døren og titttet ut.
-Naw man, she ain't know nothin... Hi Alex! Han møtte blikket mitt og ga meg en stor klem.
-Hi buddy! How did you recognize me, little man! Marshall didn't... Sa jeg og lo kort, Marshall snudde seg rundt, lukket døren og hviste meg fingeren med et sarkastisk smil.
-You were wearing lences! So shut up... Anyway... What are you doing here? Spurte han og gikk bort til sofaen idet Proof reiste seg og gikk ut av huset mot døren.
-Where you going man? Ropte Marshall etter han, Proof tok opp nøklene til postkassen uten å snu seg mens han ropte tilbake til oss.
-Getting the mail! Sure you haven't done that in a while... Ropte han tilbake idet døren lukket seg og etterlot meg, Nate og Marshall i en pinling stillhet. Nate trakk pusten surt før han begynte å snakke.
-Suicide! WHAT THE FUCK!! WHY?! Skrek han til han, Marshall hevet øyenbrynene stille og tok en røyk mens vi fikk blikkontakt, jeg ristet på hodet mot han stille og sendte blikk mot Nate. Han ga meg et kort blikk før han tente røyken og tok et drag.
-What the hell do ya think... Svarte han surt og så ut av vindu, jeg sukket kort og satte meg ned i stolen ved siden av ham, Nate gikk bort til kjøleskapet mens han sukket høyt.
-Man... You know I need ya! I can't handle mom by myself! Sa han og fyllte et glass med vann fra kjøleskapet.
-And stop messin with Kim! Find someone that'll stick with ya no matter what! Sa han og snudde seg mot oss mens han tok en slurk og så på meg. Han svelget raskt og pekte på meg. -Like Alex! She wouldn't cheat, she ain't that type of girl! Even though she... Han smilte nå, Marshall stumpet røyken og sendte han et blikk som lyste "Advarsel: Fortsett og du er dø"-blikk.
-Nathan... I swear to god... Sa han truende og reiste seg opp mens Nate drakk den siste slurken i glasset og satte den ned på bordet raskt.
-EVEN THOUGH SHE KNOWS HOW FUCKED UP YOU ARE!! Ropte han smilende, Marshall satte opp farten mot han med et smilende, men ondskapsfullt blikk, Nate hylte smilende mens han tok til beina og spurtet ut med Marshall hakk i hel.
-He's so fucking childish... Lo jeg idet Proof kom inn igjen med en bunke post og et brev i hånden som så ut til å være en big deal, siden han så på det med et måpende blikk.
-Proof, what's that? Spurte jeg, men han svarte ikke på spørsmålet og så opp på meg.
-Where's Slim and Nate at? Spurte han, totalt lost i hva jeg nettopp hadde spurt om. Jeg lo kort, men jeg døde snart av nysjerrighet av det brevet...
-Hehe, guess... Sa jeg og smilte mens jeg tok av meg helene mine, akkurat da kom Marshall inn med bustete hår og andpustent. Jeg så på han spørrende, før jeg smilte til han lurt.
-Okey, did you bury the body? Spurte jeg, Marshall lo og nikket mens han drakk et glass vann.
-Yeah, parted the body and fed him to the neighbours dogs! Sa han, Proof så på oss som vi var sprø så jeg klarte ikke la være å le litt.
-Ah... Poor dogs... I liked them!
-Fuck you, Alex! Sa Nate idet han kom inn og lo høyt da han så Marshall.
-Love you too, buddy! Aight! Who won this time?? Spurte jeg smilende, Nate så på meg med et trist blikk.
-He... AGAIN! Lo han.
-I'll give you this one buddy, just once... What's the score now?? 2000-2? Marshall smilte til han.
Nate så på ham surt, men da hadde Proof fått nok av å vente og så på Marshall.
-Dawg, for real man. You gotta see this... Sa han og ga Marshall konvelutten, han så på Proof skeptisk først, men tok den og så på brevet.
Øynene hans ble vidåpne og munnen hang ned.
-Oh shit... Sa han smilende.
-What?? What is it?? Spurte jeg og så på han smilende. Han møtte blikket mitt.
-I'm officially divorced... No more Kim... No more... Sa han, jeg smilte til han og så han kom bort til meg smilende med arket i hendene.
-Do you know what this means?? Sa han smilende, jeg smilte til han lett og ristet på hodet.
-We ca...
-Marshall, proper. Not like this, the proper way.
-...Okay! "FRIENDS!" Sa Proof og gikk bort til Nate og holdt han for øra. -...When are you gonna fuck?
Jeg og Marshall utvekslet blikk, begge to røde av forlegenhet.
-Uhm... Sa vi i kor og lo kort, Nate så på oss som vi var sprø og ristet på hodet før han gikk ut idet vi hørte en bil tute utenfor.
Det var Debbie, han løp ut og vinket hade til oss før vi ble forlatt i den kleine stillheten. Marshall så på meg og bet seg i underleppa nervøst, de blå øynene var nervøse, men gud som de kunne bringe meg i senk...!!
Jeg smilte til han kort, idet jeg la merke til at Proof hadde gått.
-Alex. Sa han bestemt og sendte meg et lett smil, helt klart nervøs.
-Marshall. Sa jeg like bestemt og blunket til han, han lo kort og tok hånden min i sin uten å slippe blikket mitt. Han så på meg forførende, jeg krysset beina stille uten å slippe blikket hans, håpet på at han ikke så at blikket hans tente meg...
Han lo en kort flørtende latter og lente seg inntil veggen.
Fuck, han så det...
Han møtte blikket mitt igjen, mens han smilte skjevt til meg... Åh fyyyyy.... Okei, følg boken! IKKE før date nummer 13... Ikke før! DA vet jeg at han er den rette... Okei...
-Do you wanna go out with me..?
YOU ARE READING
WAKE UP CALL
FanfictionAlexis Cubard og Marshall Mathers har vært venner siden barneskolen, de har hjulpet hverandre i tykt og tynt. Nå for tiden sliter Marshall med det å fryse på scenen midt i en battle, og han mister troen på seg selv. Alexis vet at hun alltid kan regn...