WAKE UP CALL

A lie to not make you sad...

______Marshall's POV______

En uke... En jævla uke siden hun gråt. Hun hører meg, jeg vet det...

-The girls miss you... Sa jeg stille og så på det livløse ansiktet hennes. -They keep asking me if you're awake... Jeg sukket kort og tok halskjedet mitt i hånden, jeg hadde satt ringen hennes på et kjede og hatt det rundt halsen hver dag. Det gjorde vondt å ha en så liten ring på fingeren min hele dagen... -Curtis asks for you, Royce... All the guys at Shady... Even Kim asks about you... I think that pretty much says it all... Jeg tok hånden hennes i min og så på henne. -Please just squeeze my hand, baby... Give me something... Please... Jeg så ned på den slappe hånden hennes med et fortapt blikk i øynene mine og tørket nok en tåre som hadde presset seg frem. -Please... I need you... Jeg så ned i gulvet mens jeg førte fingerene mine gjennom det korte brune håret mitt, jeg farget det for ikke så lenge siden...

-Mr. Mathers, may we talk to you? Hørtes en stemme bak meg, jeg tørket tårene raskt og så opp på en lege og en kvinnelig pleier. Jeg nikket og kysset hånden hennes raskt før jeg reiste meg opp og fulgte etter dem inn på et rom. -Please sit... Jeg satte meg ned i stolen ved pulten hans og  så på han. -We have the test results of the baby's father... Sa han, jeg fikk store øyne og nikket kort.

-And..? Han så opp og møtte blikket mitt.

-Alexis' baby was killed by the bullet, it died in an instant and we removed it from her as quickly as possible when she arrived at the hospital... Jeg svelget hardt og nikket forsiktig. Han bladde gjennom noen papirer.

-A-am I the father? Mumlet jeg forsiktig, han så opp igjen og hjertet mitt sank.

-Yes, you were the father... Jeg så på han med store øyne og sank sammen i stolen. Jeg så inn i veggen med et tomt blikk. -I'm very sorry for both of your loss... Jeg fortsatte å stirre inn i veggen. -As she was here to test whether she was pregnant or not, we took pictures of the baby... It isn't much, but would you like to see them? Jeg så opp med skjelvende lepper og nikket, han ga meg bildene og pekte på en liten svart form i bildet. Man kunne såvidt se fasongen på hodet og den lille kroppen. Jeg førte hånden min over bildet og presset øynene mine sammen for å holde tårene tilbake. 

Plutselig ble døren revet opp og Anne braste inn, jeg så opp på henne.

-She's waking up!!! Ropte hun, men så på meg overrasket da hun så tårene mine. -Why are you crying?? Spurte hun og fikk store øyne da hun skjønte det. -You were the dad... Jeg sa ingenting, straks jeg reiste meg opp hoppet hun på meg, jeg brydde meg ikke. Jeg bare bærte henne med meg mens jeg gikk raskt bort til rommet hennes. Jeg fikk store øyne, hun var våken... Hun satt oppreist i sengen med noen tårer i øynene.

-I'm sorry for your loss. Sa en av legene, de hadde fortalt henne om babyen... Hun møtte blikket mitt og satte i et tappert smil.

-Whiteboy... Jeg falt ned på knærne straks jeg hørte stemmen hennes og så på henne med store øyne.

-Whitegirl! Jeg gikk på knærne bort til henne og grep tak i hånden hennes, hun skviste hånden min lett mens jeg kysset hånden hennes om og om igjen. 

-D-do you know, i-if you were the dad or not? Spurte hun, jeg fikk store øyne, hun visste det ikke... Da hun så reaksjonen min ristet hun på hodet med store øyne og tårer begynte å renne som fossefall ned kinnene hennes. -No... NO!! MARSHALL NO!!!! Skrek hun, jeg hoppet opp og kysset henne.

Jeg vil ikke at hun skal gråte over dette... Hun fortjener det ikke, jeg vil ikke at hun skal våkne opp til en slik forferdelig beskjed... Jeg slapp kysset og så henne inn i øynene, jeg gjemte sorgen over det faktum at barnet var mitt og at vi hadde mistet det for henne mens jeg tok et valg... Jeg ristet på hodet til henne. 

-No, it wasn't... Sa jeg forsiktig, det knuste meg å lyve for henne... Men jeg vil ikke se henne slik... Hun skal våkne opp glad, ikke drit trist... Hun svelget hardt og la hånden sin på kinnet mitt med store øyne.

-I-it was Brian's..? Sa hun forsiktig med en skjelvende stemme. Jeg nikket forsiktig.

-Yeah... Hun nikket forsiktig, men så på meg spørrende.

-Then why did you react the way you did? You looked so sad... Hun skakket på hodet mens hun holdt hånden min i sin.

-It's still a baby... Mumlet jeg, hun nikket og dro meg inntil seg, hun gråt inn i skulderen min stille mens jeg kjempet mot mine egene tårer...